Et program for regjeringsmakt

– Dette skal være et program for regjeringsmakt. Har vi fått til et program som kan tas inn i regjeringsforhandlingene og brukes som sjekkliste for gjennomslag, så har vi lykkes godt, sier programkomitéleder Guri Melby.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**

Venstres programarbeid

Foto: Venstre

 Guri Melby leder Venstres programarbeid.

Guri Melby leder Venstres programarbeid.
Foto: Helene Skulstad

Guri Melby er valgt som leder av komiteen som skal skrive forslag til stortingsvalgprogram for neste stortingsperiode. Sammen med komiteen har hun allerede slått fast klare ambisjoner for arbeidet og resultatet.

Dette intervjuet stod på trykk i Liberal 1-2012.

Et arbeidsprogram
– Stortingsvalgprogrammet skal være et arbeidsprogram og et praktisk arbeidsverktøy, sier hun.

– Det skal først og fremst være til hjelp for den store gruppa med Venstrefolk som blir valgt inn på Stortinget neste høst. Og det skal være til hjelp for de mange hundre Venstrefolkene som deltar i valgkampen, og som trenger svar på de spørsmålene de blir stilt om Venstres politikk.

– Jeg er ikke så redd for om det blir et omfangsrikt program. Vi skal ha ambisjoner på mange politikkområder. Men det skal være konkret, tydelig på løsninger, tydelig på prioriteringer, og unngå vage og uforpliktende formuleringer. Det skal ikke være et nytt prinsipprogram. Det har vi allerede.

Kontrakt med velgerne
Melby har rett: Venstre har flere programmer å forholde seg til. Prinsipprogrammet som nå gjelder, ble vedtatt av Venstres landsmøte i 2007.

Prinsipprogrammet tar for seg Venstres ideologiske grunnlag, beskriver Venstres liberale prinsipper og skildrer en del overordnede, langsiktige utfordringer. Programmet blir normalt revidert med ti til femten års mellomrom.

Stortingsvalgprogrammet er annerledes. Det vedtas hvert fjerde år, samme år som det er valg til Stortinget, og skal være kontrakten mellom Venstres nasjonalt folkevalgte og de velgerne som valgte å stemme på Venstre, for de neste fire årene.

Store utfordringer
– Men konkrete tiltak og prioriteringer betyr ikke at vi ikke kan se utover neste fireårsperiode, mener Melby.

– I norsk politikk er vi for lite flinke til å forplikte oss selv utover den perioden vi er valgt på. Visjoner og bakkekontakt må kunne gå hånd i hånd. Programmet må være ambisiøst samtidig som vi tar sikte på å løse hverdagsproblemer, være ombud, og sette folk først fra dag til dag.

Det er nok av store utfordringer å ta fatt i for et liberalt parti med ambisjoner om regjeringsmakt.

Klima står i stampe
– Den største utfordringen vi står overfor framover, er fortsatt klima. Kanskje særlig fordi det er stor enighet om problemet, og også hovedsaklig om løsningene, men det finnes ingen vilje til å gjøre noe med det. Ikke i Norge, og ikke i internasjonale forhandlinger. Hvordan møter vi det, utover å ha høye ambisjoner og offensiv politikk?

– Venstre gikk til valg på et omfattende og konkret program i miljøspørsmål i 2009. Men regjeringen har knapt kommet Venstre i møte på et eneste punkt. Da blir debatten stående i stampe, mener Melby. — Det er fortsatt behov for den samme politikken, vi har bare dårligere tid til å realisere den. Skal vi da løfte nye prosjekter, og i tilfelle hvilke?

Fremtidens velferdssamfunn
Guri Melby peker på fremtidens velferdssamfunn som en annen stor utfordring som må adresseres. — Vi vet at levealderen øker og at det blir et økt behov for helsetjenester i årene som kommer. Og de fleste har sett grafene som viser at det blir stadig færre yrkesaktive i forhold til antallet som har behov for omsorgstjenester og ulike offentlige ytelser. Vi må finne gode svar på hvordan vi møter dette.

Og med debatten om velferdssamfunnet kommer også debatter om innvandring, fattigdom og tillit. — Når vi står for en liberal innvandringspolitikk må vi være ærlige på at det har noen konsekvenser for velferdssamfunnet. Hvordan kan vi ta vare på begge deler? Og kan vi løse fattigdomsproblematikken på en annen måte enn med mer penger? Hva skjer egentlig i Nav og har vi løst ansvarsfordelinga mellom stat og kommune godt med Samhandlingsreformen?

Tillit til stat og hverandre
– Tillit er et stikkord for flere utfordringer som et liberalt parti må ha gode svar på. Tillit til velferdssamfunnet og at man har et reelt sikkerhetsnett når man trenger det, er én del av dette. Like viktig er tilliten til demokratiet, og da kommer debatter om valgdeltakelse, om personvern under press, og om trygghet. Det gis ikke rom for liberale løsninger i et samfunn der tilliten til hverandre og til fellesskapet er svak. Vi skal skape et samfunn bygd på tillit, og være konkrete på hvordan, sier Melby.

De konkrete forslagene tar hun gjerne imot innspill til. I forrige programprosess mottok komiteen over 2000 innspill. — Programarbeidet er den viktigste arenaen for innflytelse og politikkutvikling i organisasjon. Jeg håper å se mange temagrupper, skriveverksteder, seminarer og debatter, og at hvert eneste lokallag og fylkeslag lager et opplegg for å diskutere hva partiet skal sette på dagsorden de neste fire årene, sier Guri Melby.

Kort om prosessen
1. juni 2012: Veiledende frist for innspill til førsteutkast
1. september 2012: Førsteutkastet legges fram
1. november 2012: Frist for endringsforslag til førsteutkast
10. desember 2012: Komiteen legger fram sitt endelige forslag
1. mars 2013: Frist for endringsforslag til LM-behandling
Programmet vedtas på landsmøtet i 2013

Tekst: Kjartan Almenning

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**