Vi trenger en nasjonal redningsplan for personvernet

– Grunnlovsjubileet i 2014 bør ikke bare bli en tilbakeskuende hyllest til grunnloven vår, den bør være startskuddet for en reell og prinsipiell politisk debatt om hvordan rettsstaten kan ivareta den enkeltes rettigheter på nettet. Digitale borgerrettigheter bør bli del av grunnloven, skriver Skei Grande og Rebekka Borsch i dagens Aftenposten.

 Stadig økende overvåkning og innholdskontroll, i kombinasjon med økt risiko for å bli frastjålet private opplysninger, kan ødelegge basisen for et fungerende internett, nemlig den frie flyten av informasjon, skriver Borsch og Skei Grande.

Stadig økende overvåkning og innholdskontroll, i kombinasjon med økt risiko for å bli frastjålet private opplysninger, kan ødelegge basisen for et fungerende internett, nemlig den frie flyten av informasjon, skriver Borsch og Skei Grande.
Foto: Tove Hofstad

Av Trine Skei Grande, leder Venstre, og Rebekka Borsch, stortingskandidat Buskerud Venstre.

Avsløringene om storstilt overvåking av telefon- og nettbruk, datainnbrudd og dataangrep gjør det nødvendig å løfte digitale rettigheter høyt opp på den politiske dagsorden. Det er ikke nytt at det foregår overvåking på nettet. Men omfanget av overvåkingen, og at informasjonen ikke bare blir undersøkt, men lagret – kombinert med den direkte tilgangen til all informasjon rett fra servere – er nytt. Dette betyr en dramatisk endring i de overvåkedes rettssikkerhet; man trenger ikke lenger være mistenkt for å undersøkes. Fra nå av er vi alle mistenkte.

Overvåking
Internett er avhengig av at brukerne har tillit til tjenesten. Stadig økende overvåkning og innholdskontroll, i kombinasjon med økt risiko for å bli frastjålet private opplysninger, kan ødelegge basisen for et fungerende internett, nemlig den frie flyten av informasjon. Overvåkning fra statlig hold er dessuten en krenkelse av menneskerettigheter som kan true selve fundamentet i demokratiske samfunn. Den vil kunne påvirke den grunnleggende kontakten og kommunikasjonen mellom mennesker.

 Venstres stortingsvalgprogram:

Venstres stortingsvalgprogram: «Fjerne EUs datalagringsdirektiv fra norsk lovverk om det blir implementert, og arbeide nasjonalt og internasjonalt for at overvåking av privat kommunikasjon forutsetter rettslig kjennelse.»

Redningsplan
Vi trenger derfor en nasjonal redningsplan for personvernet i den digitale tidsalder. Flertallet av norske politikere ser ut til å mangle kunnskap rundt problemstillingen som gjelder rettigheter på nettet og hvilke konsekvenser dette har for blant annet beskyttelse av personopplysninger, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, pressefrihet og politisk handlingsfrihet. Innføring av datalagringsdirektivet og nå i tillegg den nye åndsverksloven samt for dårlig sikring av vår nasjonale IP-infrastruktur er eksempler på at de fleste norske partiene ikke fullt ut har forstått hvilken sentral del av samfunnet og av samfunnskritisk infrastruktur internett har blitt. Norge har under de rødgrønne tatt mange skritt i retning av en mer påtrengende offentlig inngripen i privatlivet.

Grunnlovsjubileet bør derfor ikke bare bli en tilbakeskuende hyllest til grunnloven vår, den bør være startskuddet for en reell politisk debatt om hvordan rettsstaten kan ivareta den enkeltes rettigheter på nettet. Venstre ønsker at en slik debatt munner ut i digitale borgerrettigheter som inngår i norsk grunnlov. Dessuten bør vi snarest få Stortinget på banen når det gjelder bedre beskyttelse av den digitale infrastruktur her hjemme både mot fysiske angrep og mot lovstridige inngrep som overvåkning og hacking.

Sikkerhet som argument
Personvern er vanskelig å forsvare og vil som oftest komme i konflikt med andre viktige hensyn. Sikkerhet er et slikt hensyn. Derfor er det viktig å huske at sikkerhet først og fremst er et middel for å oppnå tryggheten som er nødvendig for skape og sikre frihet. Denne friheten innebærer også frihet fra overvåking. Derfor bør man alltid være skeptisk når sikkerhet blir brukt som argument for å flytte grensene for personvernet.

Utviklingen er dessverre den samme i mange land. Like før Snowden-avsløringene kom FN med en rapport om nasjonalstaters bruk av overvåkingsteknologi. De nasjonale lovene som regulerer hva som er nødvendig, legitim og forholdsmessig statlig engasjement i overvåkning av kommunikasjon, er ofte utilstrekkelige eller ikke-eksisterende, slår rapporten fast.

Det handler om tillit
Vi trenger derfor også et overnasjonalt initiativ for å stabilisere og gjenopprette folks tillit til at de beskyttes av rettsstaten mot uberettiget overvåkning og overgrep på nett. Venstre mener at tiden er moden for å jobbe for en FN-resolusjon om felles internasjonale regler om eierskap, utveksling og regulering av digital informasjon. Dessuten bør Norge være pådriver sammen med for eksempel Sverige for at det utarbeides et lovverk innenfor EU som regulerer bruken av, grunnleggende rettigheter i og overvåkning innenfor den digitale infrastrukturen. Det må settes inn tiltak for å hindre kommersialiseringen av overvåkingsteknologier globalt og for å beskytte kommunikasjonsdata. Det trengs et felles internasjonalt regelverk som setter rammer for hva som kan tillates av sensur og overvåking i for eksempel sosiale media. Det må være strengere reguleringer for hvilke opplysninger som kan gis eller selges til tredjepart.

Det handler til syvende og sist om mye mer enn personvern og digitale rettigheter. Det handler om den grunnleggende tilliten til rettstaten og grunnloven. Antiterror-politikken i kombinasjon med en snikende uthuling av personvernet gjennom nasjonalt lovverk og private aktører er i ferd med å undergrave både rett og rettigheter. Vi må snu utviklingen. Demokratiet er til for å sikre menneskets frihet. Dette prinsippet må vi bevare, også i den digitale verden.