– Venstre gikk til disse samtalene med det mål å få mest mulig gjennomslag for vår politikk. Den avtalen vi har kommet frem til er en god avtale, både når det gjelder politiske løsninger på en del viktige samfunnsområder som klima, kunnskap og verdiskapning. Resultatet er en god løsning for landet, for demokratiet og for Venstres velgere, sier Skei Grande.
Lofoten og klima
– Til alle dere som har ventet lenge i spenning og lurt på hva som skjer med Lofoten, Vesterålen og Senja, har jeg en gladmelding. Vi klarte det. Lofoten, Vesterålen og Senja skal vernes mot all oljeaktivitet de fire neste årene. Her har vi opphevet den politiske tyngdekraften som sier at man må sitte i regjering for å sikre fortsatt vern mot oljeaktivitet i disse sårbare og unike havområdene. I tillegg skal klimapolitikken skjerpes og et stort kollektivløft skal gjennomføres i og rundt byene.
Kunnskap og asylbarn
– Vi skal også få gjennomført et lærerløft i skolen slik vi sa i valgkampen. Den viktigste innsatsfaktoren for å få til en god skole er å sørge for flere gode og kunnskapsrike lærere.
– Vi har fått til en god løsning for asylbarna og begynner nå jobben med å rydde opp i kaoset etter de rødgrønne. Ingen er tjent med at vi har en situasjon der barn sendes ut av landet etter å ha levd vedvarende usikkerhet i inntil 10 år.
Sentrale tiltak for Venstre:
• Ulike tiltak for må bekjempe fattigdom blant barn. Vi skal ha en opptrapping av satsingen på rusomsorg og psykiatri.
• Klimaforliket skal videreføres og styrkes. Herunder skattefradrag for ENØK-tiltak i hjemmet og kollektivtrafikken i storbyene skal styrkes.
• Lærerløftet skal gjennomføres med blant annet bedre etter- og videreutdanning for lærere.
• Løsning for asylbarna.
Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre [avtale som pdf]
1) lnnledning
a. Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre, samarbeidspartiene, har gjennomført sonderinger med sikte på å avklare hvordan flertallet som ble oppnådd i valget skal forvaltes.
b. Sonderingene har vært ført med åpenhet og gjensidig respekt, og har bragt de fire partiene nærmere hverandre.
c. Flertallet skal i størst mulig grad forvaltes i fellesskap gjennom stortingsperioden.
d. To av partiene, Fremskrittspartiet og Høyre, går i forhandlinger med sikte på å danne regjering.
e. Samarbeidet mellom partiene i regjering og partiene i Stortinget skal være preget av den samme åpenhet og tillit som er vist i sonderingene.
f. Avtalen gjelder i stortingsperioden 2013-2017
2) Partiene vil basere politikken på et felles verdigrunnlag
a. Samarbeidspartiene bygger sin politikk på frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten. Samarbeidspartienes verdiforankring ligger i rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv. Samarbeidspartiene vil skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ.
b. Samarbeidspartiene bygger sin politikk på respekten for kunnskap. Kunnskap skaper sosial mobilitet for den enkelte og muligheter for alle. En sterkere satsing på kunnskap og kompetanse vil styrke velferdsordningene og gjøre arbeidsplassene tryggere.
c. Samarbeidspartiene bygger sin politikk på offentlig finansierte velferdsløsninger. Omsorgen for eldre og pleietrengende må bygges videre ut for å gi alle som trenger det et tilbud med kvalitet og aktivitet. Samarbeidspartiene vil ta i bruk alle gode krefter for sikre pasientene helsetjenester med høy kvalitet til rett tid, mer valgfrihet og større mangfold i tilbudet.
d. Samarbeidspartiene bygger sin politikk på at alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Samarbeidspartiene vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel
kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.
e. Samarbeidspartiene bygger sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Samarbeidspartiene vil jobbe for å løfte mennesker ut av fattigdom, både i Norge og i fattige land. Samarbeidspartiene vil prioritere jenters utdanning i fattige land. Barn som vokser opp i fattige familier i Norge skal gis mer likeverdige muligheter. For å inkludere flere i arbeidsmarkedet vil samarbeidspartiene øke forventningene til aktivitet i velferdsordningene.
f. Samarbeidspartiene bygger sin politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Verdiskapingen skal stimuleres i hele landet. lnfrastrukturen i Norge må rustes kraftig opp, det må bygges ut mer vei og bane, og det må satses på innovasjon, forskning og utvikling. Samarbeidspartiene vil styrke et allsidig og bredt norsk næringsliv, og legge bedre til rette for privat eierskap.
g. Samarbeidspartiene bygger sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. Beredskapen i Norge må styrkes, og grunnbemanningen i politiet må heves. Sammenhengen i strafferettskjeden må prioriteres. Samarbeidspartiene vil forsterke innsatsen for soningsoverføring og retur av kriminelle utlendinger.
h. Samarbeidspartiene bygger sin politikk på forvalteransvaret og føre var-prinsippet. Den kloden vi skal overlate til våre barn skal være i minst like god stand som vi overtok den fra våre forfedre. Utbyggingen av fornybar energi må økes. Samarbeidspartiene vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.
i. Samarbeidspartiene bygger sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Samfunnet må bli mindre byråkratisk. Samarbeidspartiene vil bidra til en enklere hverdag for folk flest. Mer makt og myndighet må overlates til lokalsamfunnet. Samarbeidspartiene vil motarbeide sløsing med offentlige midler, og prioritere økt gjennomføringskraft høyt.
j. Samarbeidspartiene bygger sin politikk på et forpliktende internasjonalt samarbeid. Norge skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO, Nordisk Råd og andre internasjonale organisasjoner. Samarbeidspartiene viI føre en offensiv nordområdepolitikk og en mer aktiv politikk for å ivareta Norges interesser overfor EU, blant annet gjennom EØS-avtalen. Samarbeidspartiene vil arbeide for demokrati og menneskerettigheter, og legger til grunn en balansert holdning til Midtøstenkonflikten.
3) Partiene er enige om en rekke felles politiske prosjekter og satsinger:
a. Familiene skal gis valgfrihet og fleksibilitet
b. Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.
c. Fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner styrkes, og byråkratiet overfor frivillige organisasjoner reduseres.
d. Det gjennomføres et lærerløft i skolen
e. Behandlingstilbudet for rusavhengige styrkes, blant annet ved å kjøpe flere behandlingsplasser og etablere et mer sammenhengende behandlingsløp.
f. Behandlingstilbudet innen psykiatri styrkes, blant annet ved å etablere et bedre lavterskel tilbud i kommunene.
g. Utbyggingen av infrastruktur økes utover rammene i Nasjonal Transportplan.
h. Det skal lønne seg å jobbe. Minstefradraget på lønnsinntekt heves. Privat eierskap og sparing styrkes gjennom redusert formuesskatt og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap.
i. Kampen mot svart arbeid forsterkes, i den sammenheng utredes gevinster og konsekvenser av et ROT-fradrag i skatten.
j. Grunnbemanningen i politiet økes.
k. Avkastningen fra miljøteknologifondet økes.
l. Det innføres et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.
m. Satsingen på kollektivtransport i storbyene forsterkes.
n. Det innføres nøytral moms i staten og helseforetakene.
4) Partiene er videre kommet til enighet om følgende punkter:
a. Handlingsregelen ligger fast. Pengebruken innenfor handlingsregelen tilpasses situasjonen i økonomien. Økt bruk av oljepengene brukes i større grad til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Et nytt offentlig utvalg nedsettes for å vurdere flerårige budsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer og drift i budsjettet. Hvor langt vi lykkes i å nå de politiske målene vil avhenge av det økonomiske handlingsrommet.
b. Fedrekvoten settes til 1-0 uker. Det åpnes for en tillitsbasert unntaksordning etter objektive kriterier. Kriterier som åpner for unntak knyttes til sykdom, fars arbeidsledighet under mors permisjonstid, fars arbeidsopphold i utlandet, selvstendige næringsdrivende/eneaksjonærer samt mors arbeidssituasjon.
c. Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede iht petroleumsloven, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013-2017, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene. Det etableres en miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen
d. Det utarbeides en tiltakspakke rettet mot barn i fattige familier (jmf felles representantforslag) og differensieringen av foreldrebetaling i barnehager og SFO økes.
e. Naturmangfold loven ligger fast, men praktiseringen gjennomgås.
f. Partiene viser til egen avtale om utlendingsfeltet.
g. Det etableres et eget utbyggingsselskap som skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbygging mer effektivt. Satsingen på utbygging av vei og kollektivtransport økes utover NTP, og bompengeandelen i nye prosjekter reduseres.
h. Engangsstønaden økes.
i. Lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg utredes med sikte på innføring i perioden.
j. Kvaliteten i helsevesenet heves. ISF-andelen økes, og det utredes en forbedret finansieringsmodell for akuttbehandling, forskning og utdanning i det offentlige helsevesenet. Fritt behandlingsvalg innføres. Ordningen innføres først for rus og psykiatri, og evalueres.
k. Avkortingen av pensjon for gifte og samboende pensjonister reduseres. I perioden reduseres avkortingen fra 15 til 10 pst.
l. RLE-faget endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 pst kristendom gjeninnføres.
m. Bioteknologiloven evalueres. Det innføres ikke et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et tilbud om NIPD-blodprøve til alle gravide.
n. Hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast.
o. Avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes, og det legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.
p. Sexkjøpsloven evalueres, og det legges frem en stortingsmelding på bakgrunn av evalueringen. De sosialpolitiske virkemidlene overfor prostituerte forsterkes.
5) For å forvalte flertallet i fellesskap, er partiene enige om følgende:
a. De fire samarbeidspartiene bekrefter at de sammen tar ansvar for å gi landet en styringsdyktig regjering.
b. Samarbeidspartiene samarbeider om konstitueringen av Stortinget i perioden og de personvalg som gjøres av Stortinget.
c. Statsministeren inviterer jevnlig til møte med samarbeidspartienes parlamentariske ledere, partiledere og eventuelle andre nøkkelpersoner for å drøfte viktige saker og oppfølgingen av avtalen.
d. De parlamentariske lederne for samarbeidspartiene møtes etter avtale til faste tidspunkt i Stortinget for å drøfte aktuelle saker.
e. Regjeringen konsulterer samarbeidspartiene i Stortinget før viktige saker, og saker som er omtalt i denne avtalen, legges frem.
f. Samarbeidspartiene forplikter seg til å søke å danne flertall for statsbudsjettet, revidert nasjonalbudsjett og nysalderingen/omgrupperingsproposisjonene.
g. Samarbeidspartiene forplikter seg til å konsultere hverandre før de deltar i andre flertall som vil ha vesentlige budsjettmessige konsekvenser eller berører saker som er omtalt i denne avtalen.
h. Samarbeidspartiene som er i regjering forplikter seg til, i alle saker som behandles i Stortinget, først å søke løsninger og flertall sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti.
i. Enighet mellom samarbeidspartiene skal ikke være til hinder for at det i noen saker søkes å skape bredere flertall om sakene.
Note:
Til avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre hører også følgende tilleggsavtaler [Last ned avtale i pdf]:
• Avtale mellom KrF, Frp og H om reservasjonsmuligheter for fastleger.
• Avtale mellom V, KrF, Frp og H om utlendingsfeltet.
