Gjenreis statusen til læreryrket

– Det er en tillitskrise i skole-Norge. Streik er det siste vi trenger. Skal vi løfte norsk skole er vi helt avhengig av å ha lærerne med på laget, skriver Venstres Iselin Nybø og Trine Skei Grande i Dagbladet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**


Se også: Venstre uenige i lærerstreik-angrep

Iselin Nybø

Iselin Nybø

Trine Skei Grande

Trine Skei Grande

Av: Trine Skei Grande, Venstres leder
Iselin Nybø, utdanningspolitisk talsperson i Venstre

Les også innlegget på Dagbladet.no.

Når skoleklokka igjen ringer i august vil mange skoleelever etter alt å dømme møtes av stengte dører – i en streik som i verste fall kan bli langvarig. I en tid hvor det er bred enighet om behovet for å styrke norsk skole er det åpenbart at en streik er uheldig. Samtidig har vi stor forståelse for lærernes frustrasjon og opplevelse av manglende tillit fra sine arbeidsgivere. Å øke statusen til læreryrket må stå øverst på den politiske blokka fremover. Det krever en rekke tiltak.

Lærerløft
Nylig ble det klart at et overveldende flertall av Utdanningsforbundets medlemmer sier nei til forhandlingsresultatet mellom Utdanningsforbundet og KS om ny tariffavtale. Utdanningsforbundet selv karakteriserer det som et læreropprør, og viser til at resultatet «kan sees som et uttrykk for at lærerne mener at nok er nok». Dette er en kjempeutfordring for skole-Norge. Skal vi løfte norsk skole er vi helt avhengige av å ha lærerne med på laget.

Vi trenger hver eneste lærer som allerede er i skolen, og vi trenger flere nye. SSB har estimert at vi kan komme til å ha en underdekning på ca. 11.000 lærerårsverk i 2020. Samtidig vet vi at det er ca. 38.000 lærerutdannede yrkesaktive som ikke er i skolen, men som er å finne i andre yrker. Og totalt er det i overkant av 9.000 ikke-kvalifiserte lærere i norsk grunnskole som mangler undervisningskompetanse i fagene de underviser i.

Derfor er det helt avgjørende at flest mulig lærere faktisk blir værende i skolen, at rekrutteringen av nye lærere øker og at flere lærere kommer tilbake til jobben de i utgangspunktet er utdannet til. En lærerstreik og et læreropprør er på ingen måte noe godt utgangspunkt for å få til dette.

Streik kunne vært unngått
En streik kunne sannsynligvis vært unngått dersom KS hadde opptrådt mer musikalsk, mindre konfronterende og tidlig i prosessen gitt tydelige signaler om respekt for lærerne og læreryrkets egenart. Det er i denne forbindelse verdt å merke seg at man i tariffområdet for Oslo, hvor Utdanningsforbundet har forhandlet med Oslo kommune, har klart å bli enige.

For Venstre er utgangspunktet klart, uten at vi er en del av tarifforhandlingene: Lærere skal være lærere, og ikke byråkrater. Vi må ha tillit til at lærerne gjør jobben sin uten detaljstyring. Samtidig er det viktig at man finner fleksible arbeidstidsløsninger som både arbeidsgiver og arbeidstaker er tjent med.

Må verdsettes mer
I samarbeidsavtalen mellom regjeringen, KrF og Venstre slås det tydelig fast at det skal gjennomføres et lærerløft i skolen. Dette lærerløftet forutsetter gjensidig tillit mellom stat, kommune og lærerne. Om tilliten er på plass kan vi sammen løfte læreryrkets status.

Nylig oppsummerte Kunnskapsdepartementet noen sentrale funn fra OECDs internasjonale undersøkelse om undervisning og læring (TALIS). Den viser at norske lærere trives på jobben, men bare én av tre lærere mener at læreryrket blir positivt verdsatt i samfunnet. Det er på ingen måte godt nok. Lærerne må føle seg verdsatt. Vi har sagt det før og sier det gjerne igjen: Lærere har Norges viktigste jobb. De vokter og bygger vår nasjonalformue.

Men når 73 prosent av lærerne ønsker streik på grunn av det de oppfatter som manglende tillit fra arbeidsgiver, samtidig som en tredjedel av lærerne ikke føler seg verdsatt, er det åpenbart at det vi fortsatt har en vei igjen å gå i å gjenreise respekten for læreren og å gi læreryrket økt status. Det er en oppgave kunnskapsministeren må ta på alvor.

Venstres ti tiltak for skole

Foto: Venstre

Konkrete tiltak
Å løfte læreryrkets status er ikke gjort i en håndvending. Men Venstre har noen tydelige krav til hva som må øverst på arbeidsblokka til kunnskapsministeren i denne forbindelse:

Forbedre og utvide lærerutdanningen til en femårig mastergrad
Doble videreutdanningsmidlene, og på sikt gi lærere rett og plikt til videreutdanning
Få flere yrkesgrupper inn i skolen, for å gi lærerne tid til sine kjerneoppgaver
Rydde opp i skolebyråkratiet og reduser detaljstyringen
Få på plass gode seniortiltak, slik at det blir attraktivt å bli værende i læreryrket
Rekruttere flere lærere fra andre yrker
Få flere med doktorgrad inn i undervisningsstillinger i skolen
Gi lærere flere karriereveier, slik at det er mulig å gjøre karriere og samtidig ha elevkontakt
Sikre at det er mange nok lærere i skolen

På mange av disse områdene er vi på god vei. Venstre kommer til å følge kunnskapsministeren med argusøyne for å sikre at han følger opp vårt felles mål om å løfte læreren. Selv om regjeringen ikke er part i konflikten mellom KS og Utdanningsforbundet, forventer vi at kunnskapsministeren understreker at regjeringen vil levere på sine lovnader. Dette vil være det beste utgangspunktet for at partene finner sammen og forhandler frem et resultat som begge parter blir enige om.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 10 år siden.**