Den vanskelige barnefattigdommen

(Foto: Dreamstime.com)

Lise gruer seg til påskeferien. På skolen har klassekameratene begynt å snakke om ferieplaner. Martine på nabopulten skal på cruise i Karibia. Oskar foran henne skal på familiehytta i Sirdal og teste den nye jacuzzien. Lise sier lite. Hun bærer på en hemmelighet hun har lite lyst å dele med sine klassekamerater; at hennes familie aldri har vært på en ordentlig ferie.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Mor har fortalt at de skal være hjemme, nok en gang. Pengene til ferie er der ikke. Lise synes det er flaut, at det er trist. Kanskje må de flytte til sommeren for nå har husleien økt har mor fortalt. Hun fryser på ryggen med tanken. Flytting har hun dessverre blitt vant med.

Dette er Stavanger i dag: store forskjeller kan avdekkes i et lite klasserom. Små skjebner som bærer på en selvpålagt skam, kanskje preget for livet. En ond sirkel man gjerne aldri kommer seg ut av.

I Stavanger er det over 2000 barn som lever i lavinntektsfamilier. Lavinntektsfamilier defineres i henhold til OECDs fattigdomsmål. Dette er familier som defineres å være fattige og der hjelpetiltak som regel er nødvendig.

Samtidig er det mange familier som ikke blir sett fordi de befinner seg i en gråsone. Som Lise og hennes familie. Stillferdig går de ‘under radaren’ De skjuler sin fattigdom, snur på kronene og strever seg gjennom hverdagen. De spør ikke om hjelp. Kanskje de har en høy terskel for å gjøre det. De er redde for å bli stigmatisert gjennom å søke hjelp. Hva vil omgivelsene tenke om dem da?

Med den nye planen ‘Barn vil være med’ som er under behandling av oss politikere i Stavanger, rettes en rekke tiltak mot barnefattigdom. De fleste av tiltakene gjennomføres av NAV og helse- og sosialtjenestene i kommunen. Vi mener det er en god plan. Den er konkret og vi har tatt læring fra tidligere tiltak.

Men vi må gjøre mer. Dilemmaet er nemlig at veldig få av disse tiltakene treffer barn i den såkalte gråsonen. De blir ikke fanget opp og vi må gjøre mer for denne sårbare gruppen. Vi mener det handler om hvordan vi utarbeider hjelpetilbudene. Stikkord er ukomplisert, tilgjengelig og nært. Det er tiltak som kan utgjøre en stor forskjell. Lise kan dra på leirskole med idrettslaget, hun kan også delta på Kulturskolen og bli med venninner på kino og delta i bursdager. Det er tiltak som kan utgjøre en forskjell.

Vi tror ikke på at alt kan løses med noen ‘quick fixes’. Men noen grep har vi gjort. Fiks Ferigge Ferie tilbyr gratis deltakelse til de familiene som selv definerer at de har behov for det basert på familieøkonomien. Det gjøres med et enkelt tastetrykk på internettsiden der påmeldingen skjer. Ikke noe magisk men likevel en måte som gjør at alle barn får et inkluderende tilbud uten å bli stigmatisert.
Vi tror vi må tenke i de baner for langt flere tiltak for å fange opp familier som strever. Planen ‘Barn vil være med’ er et bra grunnlag. Men vi må videreutvikle den til å fange opp barna i gråsonen. Det handler om å forebygge og utgjøre en liten forskjell.

Men fattigdomsbekjempelse er ikke mulig å komme til livs uten at staten tar ansvar. En rekke regjeringer har ikke klart oppgaven med å bekjempe fattigdom blant barn. Bondevikregjeringen klarte det ikke. Den rød-grønne regjeringen klarte ikke å løse fattigdomsproblemet som Kristin Halvorsen skulle fjerne med et pennestrøk.

For Venstre har kampen mot fattigdomsbekjempelse generelt og barnefattigdommen spesielt vært en viktig sak over lang tid. Venstre la i forrige periode frem 35 forslag på fattigdomstiltak rettet mot barn, Venstre tok saken på nytt i fjor høst. Da sa Trine Skei Grande: – Vi lever i et av verdens rikeste land, og de fleste av oss har kunnet tatt del i Norges enorme velstandsutvikling de senere årene. Men likevel er det noen som har så lav inntekt og så lav levestandard at de ikke har mulighet til å delta fullt ut i det norske samfunnet. De er ekskludert. Fortsatt venter vi på Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Venstre har sammen med Krf satt fattigdomsbekjempelse som tema i samarbeidsavtalen. Når kommer den lovede tiltakspakken på fattigdom, og hvilke nye grep ser statsministeren for seg skal føre til at regjeringen når sitt eget mål om at Norge skal være et land med minimal fattigdom og små forskjeller, spurte Venstres leder Trine Skei Grande statsministeren i mai i fjor. Den kom ikke i statsbudsjettet i høst. Den er lovet med det første. Venstre ser fram til regjeringens tiltakspakke. Det kan ha avgjørende betydning for å makte å redusere barnefattigdommen. I Stavanger skal vi fortsatt jobbe iherdig bl.a. gjennom planen «Barn vil være med»

Vi nærmer oss en valgkamp. Vi skal bidra til at barnefattigdom blir et viktig tema. Vi skal vokte oss vel for nok en gang utelukkende la eldreomsorg bli det altoverskyggende tema innen helse- og sosialpolitikken.

Per A Thorbjørnsen og Erik Hammer

En uke har gått. Lise smiler full av forventning. Planene for påskeferien er klar; mor har fikset kinobesøk og deltakelse på påskeleieren til idrettslaget. Hun gruer seg ikke lenger til å komme på skolen etter påske. Hun har ganske sikkert mye å fortelle de andre i klassen om hvordan påsken ble. Hun tenker at mange i klassen vet at mammaen hennes ikke har så mye penger. Hun har vært gjennom det før. Bare være stille når de andre forteller fra feriene sine. Nå trenger hun ikke være stille lenger.

Det er en forskjell som bidrar til økt livskvalitet. Fattigdomsbekjempelse handler nettopp om det. Å sikre god livskvalitet for alle. Det er et viktig ærend for Venstre

Og Lise? Hun gleder seg allerede til sommeren med Fiks Ferigge Ferie.

Erik Hammer V), nestleder for Kommunalstyret for oppvekst og Per A. Thorbjørnsen (V), nestleder for Kommunalstyret for levekår

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**