– Ansett en egen byarkitekt

Foto: Mathias Fischer

Venstre vil opprette et eget byarkitektkontor i Bergen, som skal ha ansvaret for byens utseende.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

– Vi må ta mer ansvar for hvordan byen vår ser ut. Derfor vil Venstre opprette en byarkitekt, etter modell fra byantikvaren, sier Erlend Horn, Venstres førstekandidat til kommunevalget, til Bergens Tidende.

Horn mener ansvaret for byens utseende i dag er for spredt.

– Det gjøres mye godt arbeid med arkitektur og byutvikling, men jeg savner noen som har det samme ansvaret for det nye og nyskapende som byantikvaren har for det gamle og verneverdige.

Byarkitekt - Faksimile fra Bergens Tidende 18.03.15
Faksimile fra Bergens Tidende 18.03.15

Gammel tittel

En byarkitekt er slett ikke noe nytt i historien, men Horn sier at dersom embetet skal gjenopprettes, må det ha en annen rolle enn i tidligere tider. Da var byarkitekten nærmest enerådende, og tegnet alt av store offentlige bygninger.

To av de mest kjente byarkitektene i Bergen er Kaspar Hassel, som blant annet tegnet Rothaugen, Møhlenpris, Krohnengen og Sydneshaugen skoler, samt Slaktehuset, og Eystein Michaelsen (Landås, Ulriken, Kronstad og Hellen skoler, De gamles by).

– Nå tenker vi en ny modell, der byarkitekten har en uavhengig funksjon og er en høringsinstans som følger byggesakene fra tidlig i prosessen. Da kan byarkitekten si fra til utbyggere på et tidlig tidspunkt og være i stand til å gi dem alternative forslag, sier Horn.

– Kan tegne alternativer

Han viser til at når en byggesak kommer til bystyret, kan politikerne kun si ja eller nei.

– Ofte er det et bra prosjekt, men den arkitektoniske utførelsen er ikke god nok. Som politiker hadde det da vært flott å kunne vise til en byarkitekts alternative tegninger til hvordan det kan løses, sier Horn.

Det planlagte høyhuset i Møllendal er et eksempel der utbyggers tegninger ikke var gode nok, mener han.

– Politikerne vektlegger ofte byantikvarens synspunkt, fordi de har en faglig tyngde og uavhengighet. Det samme kan en byarkitekt få.

– Vil ikke dette bare være nok en byråkratisk instans som koster penger og kan stoppe utviklingen?

– Byarkitekten vil ikke ha innsigelsesmyndighet, men være et faglig organ som kommer med uttalelser og tegninger. Jeg tror man kan få det til parallelt med annen byggesaksbehandling på en sømløs måte. Men å øke kvaliteten på byutviklingen er så viktig at vi uansett bør ta oss tid og råd til det.

Positiv Warloe

Byutviklingsbyråd Henning Warloe (H) sier at han vil se nærmere på forslaget fra Venstre, men at han er villig til å diskutere en slik ordning.

– Jeg har vært opptatt av å få arkitekturen sterkere inn i den kommunale behandlingen av byggesaker og planer. Så hvis dette er et tiltak i den retning, så synes jeg det er interessant, sier han.

Warloe mener at det i så fall må gjøres en grundigere avklaring av rollen til en byarkitekt.

– Det høres umiddelbart litt gammeldags ut. Kommunen er forpliktet til å lyse alle store byggeoppdrag ut på anbud, og vi ønsker jo å stimulere arkitektbransjen som finnes, presiserer han.

Bergen har i dag «Rådet for byforming og arkitektur», som gir uttalelser på en god del byggesaker.

– Men de er ikke saksbehandlere i kommunen slik Byantikvaren er. De kan derfor ikke gjøre denne jobben, mener Horn.

Les hele saken på side 8 i Bergens Tidende onsdag 18. mars.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**