Kronikk: Udemokratisk styresett!

Illustrasjonsbilde fra fylkestingmøtet på Rock City i Namsos, Foto: Rock City Namsos

En håndfull fylkesråder bestemmer i realiteten de beslutninger som fattes i fylkestinget.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Hans Martin Storø, pol. nestleder og 3.kandidat i Nord-Trøndelag Venstre

Folk i Nord-Trøndelag tror de velger representanter i Fylkestinget som skal representere dem, i demokratiske prosesser som avsluttes i fylkestinget. Slik er det ikke, et flertall av representantene i fylkestinget er forpliktet til å stemme igjennom de forslagene, som fylkesrådet innstiller i lukkete møter.
I Nord-Trøndelag har vi hatt den parlamentariske styringsformen siden 2003. Dette innebærer at et flertall i fylkestinget danner en «fylkesregjering». Denne har ansvar for den administrative virksomheten i fylkeskommunen og fremmer saker for fylkestinget. Når fylkesrådet har vedtatt å fremme en sak, viser erfaringen at flertallspartienes fylkestingsgrupper er sterkt forpliktet til å vedta disse forslagene omtrent uansett hva som kommer av innspill og protester fra opposisjonspartiene, berørte grupper og innbyggerne i fylket for øvrig.

I disse 12 årene parlamentarismen har fungert som styringsform har jeg hatt mulighet til å følge saksbehandlingen i fylkestinget på nært hold, både ifra opposisjon- og posisjonsrollen. Etter min vurdering har også den parlamentariske styringsmodellen i disse 12 årene utviklet seg mer og mer i negativ retning, ved at posisjonspartienes fylkestingsgrupper i større og større grad er blitt «voteringsmaskiner» for de vedtak som deres fylkesråder har fattet. Disse vedtakene fattes også i de såkalte forberedende fylkesrådsmøter, hvor alle saker og de tilhørende dokumenter fram til nå har blitt holdt unntatt offentligheten. Når da fylkesrådet har fattet vedtak i en sak i et forberedende møte blir saken offentliggjort, men erfaringen har vist at det er umulig å få endret på disse vedtakene ved de kommende vedtaksmøter og fylkestingsbehandlinger, uansett hva som framføres av protester og ny informasjon i sakene. Det er grunn til å dvele med noen politiske beslutninger som gir en god illustrasjon av dette.

Når kontrakten for hurtigbåtsambandet Namsos-Rørvik-Leka skulle fornyes i 2009, ble det vedtatt at sambandet skulle legges ut på anbud, som er en ordinær politisk beslutning, men representerte et linjeskift for NTFK. Problemene oppsto imidlertid når man skulle legge kriteriene for denne anbudsinnhentingen. Disse kriteriene medførte at ny båt med lavere fart og større ømfintlighet for bølgehøyde og isgang i Namsenfjorden, ville bidra til å gjøre hurtigbåten mindre attraktiv som transportmiddel. Den ville påføre NTFK og kommunene en ekstrautgift på 30–50 mill kr i løpet av anbudsperioden 2009–17. Dette ville heller ikke gi noen reduksjoner i klimautslippene, da den forventete økningen av biltrafikken fra Ytre Namdal og til Namsos med en slik svekkelse av tilbudet med hurtigbåten, ville spise opp de direkte utslippsreduksjonene som man ville oppnå med mindre båt Når fylkesråden sin innstilling til saken ble kjent for oss, protesterte vi kraftig og klarte å få saken utsatt. Saken kom imidlertid opp flere ganger, og vi ble hele tiden for sein med våre innspill og protester, da all informasjon om saken ble holdt konfidensielt før den ble behandlet i forberedende fylkesråd. Noe som gjorde arbeidet for å belyse alle sider ved saken umulig og hindret Venstre i å få endret innstillingen fra fylkesrådet.

Senere i samme periode kom det opp en tilsvarende sak om fergetilbudet til Ytterøya. Her medførte den parlamentariske styringsformen utvilsomt at Ytterøya fikk et dårligere fergetilbud enn det flertallet i fylkestinget ville gi dem, da KrF og Venstre sto sammen i kravet om endringer i denne saken. Fylkestingsrepresentanter fra disse to partiene ble også utsatt for et utilbørlig press for å stemme mot egen overbevisning når denne saken skulle behandles i fylkestinget. Og dette utilbørlige presset flyttet da flertallet i fylkestinget, fra å støtte opprettholdelse av fergetilbudet til Ytterøya, til å redusere fergetilbudet med de konsekvenser som det fikk for Ytterøya som lokalsamfunn.

I den siste tiden har vi sett saken om ny butikk på Bangsund utspille seg. Coop Steinkjer har en butikk på Bangsund som går med underskudd, og setter som forutsetning for videre drift at en ny butikk etableres på en allerede utfylt tomt å sørsiden av FV 17 for å få økt tilgjengelighet og dermed øke omsetningen. Dette arealet var regulert til bensinstasjon, motell og kro og det måtte derfor vedtas et unntak fra reguleringsplanen. Her satte fylkesråd Jensen ned foten, og nektet bygging av ny butikk, med grunnlag i faglige råd fra Statens vegvesen. Jeg skal ikke begynne å gå inn på temaet reguleringsplaner og fordele skyld mellom NTFK, Namsos kommune og utbygger. Det er ikke poenget i saken, for å drive politikk er å finne løsninger til beste for innbyggere og lokalsamfunn. Fakta er at Coop marked på Bangsund stenger dørene 31.12.2015, og da står det ingen butikk klar til å ta imot kundene, takket være fylkesrådet og parlamentarismen i NTFK.

Kundene vil finne seg nye handelsvaner, og det vil neppe være noen som på et senere tidspunkt finner det lønnsomt å etablere en butikk på Bangsund. Venstre prøvde som opposisjonsparti å påvirke saken, via skriftlig spørsmål til fylkesråden og ved å fremme saken i fylkestinget. Vi ble imidlertid nedstemt sammen med alle de andre opposisjonspartiene, samtidig som vi opplevde at enkeltrepresentanter i Arbeiderpartiets fylkestingsgruppe erkjente at de var helt enige med oss, men var pålagt å stemme mot egen overbevisning i saken. Hadde disse stemt for vårt forslag hadde bygging av ny butikk vært i full gang. Det hjelper da lite med bevilgninger til lokalsamfunnsutvikling på Bangsund i ettertid. Butikken som den viktigste servicefunksjon og samlingspunkt på Bangsund forsvinner, og kan neppe reetableres på stedet.

For å reetablere et reelt lokaldemokrati i Nord-Trøndelag fylkeskommune må velgerne nå benytte anledningen til å få avskaffet parlamentarismen som styringsform i fylkeskommunen, slik at man unngår nye saker som hurtigbåten, Ytterøyferga og Bangsundbutikken. Det kan ikke aksepteres at viktige beslutninger avgjøres av en håndfull personer før de berørte innbyggerne har kjennskap til saken og dens faglige grunnlag. Slik styrer vi ikke demokratiske samfunn. Venstre går til valg på å endre styringsform i fylkeskommunen, og vil fremme forslag om å avskaffe parlamentarismen når fylkestinget konstitueres til høsten.

 

Les kronikken i Namdalsavisa

(Publisert i Namdalsavisa 28.04.2015)

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**