Balansert kommuneproposisjon med noen usikkerheter

Regjeringen har i dag lagt frem kommuneproposisjonen som legger rammene for kommuneøkonomien for neste år. – Det helhetlige opplegget ser balansert ut, og det er bra at regjeringen vil kompensere for hoveddelen av skattesvikten kommunene opplever, sier Venstres kommunalpolitiske talsmann André N. Skjelstad.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**

Regjeringen foreslår også å la kommunene beholde en større andel av selskapsskatten fra 2017, slik at kommuner som lykkes med å tiltrekke seg næringsliv og fremmer lokal verdiskaping belønnes.

– Det er et spennende forslag, og incentivene er utvilsomt gode i en slik modell. Det er likevel for tidlig å si hvordan dette forslaget vil slå ut, etter som den konkrete modellen ikke er klar ennå, sier Skjelstad.

Tiltak mot fattigdom

Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 4 og 4,5 mrd. kroner av veksten i frie inntekter. I 2016 er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet med en ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 400 mill. kroner til fleksibelt barnehageopptak. Skjelstad mener regjeringen i proposisjonen legger frem flere positive velferdssatsinger som vil komme kommunene til gode.

Satsningen på rus, psykiatri og helsestasjoner har Venstre jobbet for over lengre tid.

André N. Skjelstad

– Satsningen på rus, psykiatri og helsestasjoner, sammen med en stor satsning på bekjempelse av barnefattigdom som ble lagt frem i forrige uke, er noe Venstre har jobbet for over lengre tid. Særlig er gratis kjernetid i barnehager og mer fleksibelt barnehageopptak noe mange familier vil oppleve som positivt. Det er bra at regjeringen legger pengene på bordet for å få til det vi har blitt enige om, sier Skjelstad.

Skjelstad ser likevel at fylkeskommunene har en usikker inntektsutvikling, og mener det må følges tett fremover.

– Fylkeskommunene har ansvaret for flere viktige oppgaver, og det er spesielt videregående skole som er blant de største utgiftene. De borgerlige partiene vil satse på kunnskap, og da er det avgjørende at de som driver de videregående skolene har tilstrekkelig økonomisk handlingsrom, sier Skjelstad.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**