I år er det 70 år siden Norge igjen ble fritt.
I dag kan vi atter en gang heise det norske flagget til ære for vår grunnlov. En grunnlov som ble vedtatt på Eidsvoll for over to hundre år siden, men som gjennom årene har gjennomgått en rekke moderniseringer. Like fult står fremdeles paragrafene §§ 98, 100, 101 og 104 fjellstøtt som grunnlag for den samfunnsorden vi har her i landet. Vi har rett til å bli hørt, vi har rett til å si hva vi mener og vi skal alle være like mye verd, uansett opphav, funksjonsevne eller alder. Slik har det ikke alltid vært, og slik er det dessverre ikke alle steder. Vi skal derfor være takknemlige for at vi i dag er så heldige på bo i et land, hvor dette er nedfelt i grunnloven.
Grunnlovens § 98. sier:
Alle er like for loven.
Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.
Vi har alle rett til å si, mene og ytre hva vi mener, dette er nedfelt i § 100.
Ytringsfrihet bør finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Videre sier § 101.
Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier.
Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.
Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet.
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn
Vi vil til slutt på denne dagen, som vi også kaller ”barnas dag” minne om grunnlovens paragraf § 104, og da særlig setningen ”Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn”. Dette bør sitte som en ryggmargsrefleks hos alle som til daglig eller tidvis jobber med eller tar avgjørelser på vegne av barn.
Paragraf § 104 lyder:
Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.
Så nok en gang, til lykke med grunnlovsdagen, og husk å bruke stemmeretten til høsten. Flere av våre forfedre har kjempet med livet som innsats for å bevare den og vårt frie åpne samfunn.