Fremtidig organisering av barnevernstjenester i IØ

Glenn Thomas Nilsen

Fra vårens siste kommunestyremøte i Eidsberg :

Et samfunn bør måles på hvordan det klarer å ivareta sine svakeste. «Kundegruppen» innen barneverntjenester er samfunnets aller svakeste. I Askim og Eidsberg spesielt har vi veldig store utfordringer innen dette feltet.

 

Statistikkene er tøffe. Hverdagen er rå. Dette handler feks om de barna som synes et normalt velfylt kjøleskap er rene himmelrike. «Kom, se hva vi har!». Det handler om de barna som vokser opp med uforutsigbare voksne, kaos, konflikter, brudd, vold, flyttinger, rus, psykiatri, osv.

 

Barneverntjenester er et av de områder hvor det ser ut til å være veldig mye å hente på større fagmiljøer og enheter. Samtidig må man finne balansegangen med lokal tilstedeværelse, kjennskap og forebygging. Dette handler i stor grad om organisering, arbeidsmetodikk og valg av løsninger.

 

Nært forestående kommunereform. En eller to kommuner i IØ? Hva vil være best for samfunnets svakeste? Begge varianter vil kunne gi gode virkninger og en styrking av fagmiljøene – men 1 kommune og 1 barneverntjeneste peker seg for meg ut som det beste alternativet;

 

Askim omorganiserer nå sin barneverntjeneste fra generalistarbeid til spesialistarbeid – slik alle de store barneverntjenestene har gjort det siste tiåret. Det handler om egne team som er gode på sine områder. Feks undersøkelser og tiltak.

 

Jeg ønsker primært 1 barneverntjeneste i IØ fordi;

  • da vil man være store nok til å ha spesialkompetanse (som egen ansatt barnevernjurist i hel stilling) på huset – akkurat den biten skal ikke undervurderes.
  • kommunen vil være stor nok til å feks rekruttere fosterhjem og organisere andre tiltak innenfor egne kommunegrenser i større grad
  • å flytte innebærer ikke at saken din blir «borte»/får opphold
  • spesialkompetanse på undersøkende samtaler med barn, voldsoppfølging (Askim får nå egen voldskoordinator), tiltak innen COS, PMTO, MTFC, osv «på huset», osv.
  • Barnevernvakten IØ fungerer svært godt. Men jeg ønsker ikke at det legges opp til et/flere IKS innen barneverntjenester. Kostnadsspiralen kan potensielt bli helt ute av politisk styring. Og innen dette feltet er det direkte uforsvarlig.

 

Uansett 1 eller 2 barneverntjenester i IØ vil man få;

 

  • unngår parallellarbeid – dvs høringsuttalelser og annet som hver og en barnevernleder i dag sitter med kan utføres av 1 menneske en gang. Ikke i hver kommune av hver sin barnevernsleder.
  • man vil få en styrking av merkantile funksjoner, og dermed en mulighet for økt klientrettet arbeid for saksbehandlere Det utarbeides et tydelig notat/organisasjonskart i denne utredningen som illustrerer forskjellene i faglig styrke/kompetanse ved de to ulike alternativene (1 eller 2 kommuner i IØ) (ref. pkt 4)

 

Parallelt med denne utredningen anmodes det om at man undersøker i hvilken grad man kan legge opp til et «in situ»-barnevern i IØ i fremtiden. Dvs i større grad vhja feks elektroniske hjelpemidler og mobile løsninger gå fra kontorarbeid til «på stedet»-arbeid. Dvs i hjemmet, på skolen, på helsestasjonen, på fritidsklubben, i barnehagen, osv. Det vil bli nødvendig når virksomheten blir så stor, med så mange ansatte og over et så stort og sammensatt geografisk område.

Jeg ønsker meg et fremtidig barnevern i IØ som i større grad kommer ut av kontoret og inn i hjemmet. Gir veiledning, styrker familier og bruker mindre tid på kontoret uten klienter. Det handler bla også om gode merkantile løsninger. Søkologen vår bør kunne utarbeide søknad om prosjektmidler til en slik gjennomgang/forsøksprosjekt. Jeg ønsker derfor også en illustrasjon over hvordan man hvja slike grep kan komme tidligere inn i familier i vanskelige livssituasjoner, hvordan man kan redusere omfanget av tiltak og styrken i tiltakene – og dermed kostnadene, mens sluttproduktet blir gode barneverntjenster som i liten grad er nødt til å utøve tvangstiltak.

En omsorgsovertagelse koster feks ca 1 million kroner til selve overtagelsen inkl rettslig prosess. Videre oppfølging av barnet over mange år kan komme opp i summer på mellom 10 og 40 millioner – avhengig av hvordan det går med barnet. Det er derfor svært mye å hente på tidlig innsats og styrking av hjemmet.

Anmodning til rådmannen i det videre arbeidet med undersøkelser omkring felles barneverntjenester;

  • Tillegg i pkt 2:«lokalisering, faglig utbytte og økonomiske forutsetninger…»
  • Tillegg i pkt 4: «Rådmannsgruppa IØ og barnevernsledere bes illustrere hvordan man kan organisere et «in situ»-barnevern i IØ i fremtiden, og hvordan man skal ivareta lokal tilstedeværelse og kunnskap med 1 eller 2 barneverntjenester i IØ.»
  • Forslag nytt pkt 5; «Rådmannsgruppa IØ og barnevernsledere bes illustrere hvordan man kan organisere et «in situ»-barnevern i IØ i fremtiden, og hvordan man skal ivareta lokal tilstedeværelse og kunnskap med 1 eller 2 barneverntjenester i IØ.»

 

 

Rådmannen forsikret om at disse undersøkelsene ville bli inkludert i det videre arbeidet.

Eidsberg Venstre

Ingunn Herstad Hensel

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 9 år siden.**