Hvis du ikke kan velge “både og”… Hvis dette valget er et “enten eller”. Svelvik Venstres 7. kandidat, Kim Flemmos, velger ansvarlighet, likeverd og solidaritet. Hva vil du velge?
Leserinnlegget sto på trykk i Svelviksposten 10.09.15, og gjengis i sin helhet under:
Hva er viktigst for deg?
Vi lever i en del av verden der det å foreta valg kan ende opp som kun en rettighet. Vi som borgere i et demokrati har rett til å velge. Våre barn kan velge hva de vil ha på brødskiva. Vi kan velge yrke, vi kan velge religion, vi kan stort sett velge hvordan vi ønsker å leve vårt liv.
Men av og til er ikke valg en rettighet alene. Av og til er det en nødvendighet. En plikt. Dette er noe man lærer som barn, men som man av og til kan se tegn på at det er lett å glemme som voksen. Vi lærer våre barn at det er uansvarlig å stole på den fremmede som lokker med både sukkertøy og sjokolade, fremfor mors nykokte torskemiddag.
For av og til er det ikke slik at man kan velge både og. Av og til er det enten eller, og i de tilfellene er det viktig å foreta et ansvarlig valg! Noe av det viktigste for meg, er mine barns velferd. Jeg ønsker dem alt vel, men samtidig må jeg av og til foreta valg. Jeg kjenner at når jeg går for å stemme den 14. september, er dette sentralt i forhold til hva jeg ser på som ansvarlig.
Jeg ønsker at de skal ha gode oppvekstsvilkår. Derfor ønsker jeg kvalitet i de kommunale tjenestene som er involvert i mine barns hverdag. Kompetente lærere som er trygge klasseledere. Gjerne mange av dem, slik at mitt barn kan få mye tid sammen med en slik lærer. Men dersom jeg blir nødt til å velge, velger jeg heller én dyktig klasseleder i podens klasserom, heller en tre usikre. Jeg velger kvalitet fremfor kvantitet.
Ut i fra de samme tankene ønsker jeg kompetanse blant de ansatte i barnehagen. Modige, trygge og kompetente voksne, som føler seg verdsatt. Voksne som ser verdien av den jobben de gjør. Derfor tenker jeg det er viktig at de ansatte i oppveksttjenestene ledes av kompetente ledere som evner å skape lærende organisasjoner. Ledere som er trygge på egen kompetanse, slik at de kan drive utvikling, og bidra til å skape trivsel og glede i barnehager og skoler. Gjerne mange ledere, nok til å administrere små, intime barnehager og skoler. Men dersom jeg blir nødt til å velge, velger jeg heller noen få dyktige ledere, og en litt større barnehage. Jeg velger kvalitet.
Mitt skolebarn tilbringer mye tid på skolen. Noe av denne tiden er i klasserommet, men en bortimot like stor del av tiden tilbringes på SFO. Mitt barn ønsker å lære. Dersom skolens systematiske opplæringstanker også kunne omfatte denne tiden, tenk hvilken effekt dette kunne ha. Tenk hvis mitt barn kunne fortsette læringsprosessen gjennom lek med andre barn. Nye læringsarenaer for samme mål. Det er godt å vite at barnet har det trygt å godt, i lek med andre barn i dagens SFO. Men dersom jeg fikk muligheten til å velge, skulle jeg ønske at det var tydelige tanker om hvordan skolen kunne dra nytte av SFO som en utvidet læringsarena. Jeg velger kvalitet.
Tenk om et slikt potensiale kunne gjøres tilgjengelig for barnet med deltidsarbeidende foresatte, eller pendlerforeldre, som skal levere i barnehage og jobbe i Mjøndalen. At åpningstidene gjorde det mulig å levere både i skole og barnehage, og få hentet selv om trafikken slår seg vrang, og at barn som ikke MÅ være på SFO kunne benytte tilbudet uten at foreldrene må ha inntekt nok til å betale det hver dag. Dersom det var mulig å gjennomføre, uten at det gikk ut over noe annet, ja da tror jeg jammen jeg hadde valgt det også. For meg er det kvalitet å gi alle mulighet til å delta.
Skole og barnehage er viktig for meg som far. Veldig viktig, ettersom jeg selvsagt vil mine barn alt vel. Samtidig ser jeg at barna mine har det bra. De kan gå på skolen og i barnehagen. De kommer hjem glade og fornøyde etter å ha møtt trygge gode voksne som har lagt til rette for læring og gode opplevelser både i barnehage og på skolen. Det er da det stikker så ekstra dypt når bilder fra flyktningstrømmen i Europa sveiper over TV-skjermen. Det gir meg et ubehagelig perspektiv på fortellingene jeg får fra foreldrene jeg møter som skoleleder i løpet av arbeidsdagen. Foreldre som har reddet sine barn fra konfliktområder rundt om i verden. Barn som har følt krig på kroppen. Det får meg til å se at jeg er heldig som er gitt muligheten til å dekke mine barns grunnleggende behov for trygghet, mat og drikke og vel så det.
Jeg ble glad da jeg leste i Svelviksposten at jeg ble invitert til å bidra med å ta imot kvoteflyktninger. Vi pratet om det rundt middagsbordet, og det ble enstemmig vedtatt å melde interesse. Dette er ikke en byrde for meg og mine. Det er en mulighet. Jeg får mulighet til å kjenne på gleden ved å bidra. Jeg får muligheten til å la mine barn lære å omgås mennesker fra andre kulturer. Mennesker som har prøvd livet, og som jeg vet at vil verdsette det norske samfunns privilegier langt utover hva jeg selv har evnen til å fatte. Jeg får mulighet til å la mine barn få kompetanse som ingen lærer eller lærebok kan gi dem, men som vil være uvurderlig for at mine barn skal mestre sin egen framtid som en del av et stadig mer globalisert samfunn. Det gjør valget enkelt for meg. Dersom jeg må velge å trykke inn en pult eller to til i min sønns klasserom, og dele lærerens oppmerksomhet på et barn eller to til, så gjør jeg gjerne det. Jeg velger solidaritet.
Situasjonen, både i verden, Europa og lille Svelvik, er slik at vi kan ikke få alt, alle sammen. Det er slik at dersom vi ønsker kvalitet, men samtidig setter solidaritet, likeverd og ansvarlighet høyt, så blir vi nødt til å prioritere. Dersom mine barn hadde fått velge 14. september er jeg overbevist om at de hadde valgt alt sammen. “Ja takk” til både mannen med sjokolade og sukkertøy, og til damen som lover gull og grønne skoger. Resultatet hadde nok i beste fall vært en mild, ubehagelig kvalme. I verste fall mye verre. Mine barn har ikke evnen til å gjøre rasjonelle valg.
Heldigvis er det vi voksne som skal velge. Heldigvis er vi i stand til å foreta ansvarlige valg basert på tanker om konsekvenser. Med oss som verktøy har vi verdier som solidaritet, likeverd og ansvarlighet. Vi må foreta rasjonelle valg, men likevel se mulighetene.
Jeg vet hva jeg vil velge.
14. september er du gitt friheten til å velge.
-Nå er valget ditt ansvar.
Kim Flemmos,
7. kandidat for Svelvik Venstre