Venstre mener at Norge i størst mulig grad må samordne seg med EU når det gjelder tiltak for å håndtere flyktningkrisen. Dette fritar oss ikke fra å utvise større lederskap og handlekraft nasjonalt når det gjelder koordinering av arbeidet for å ta imot og integrere flyktningene som kommer til Norge.
Venstre støtter Tysklands prinsipielle holdning til asylinstituttet. Venstre ønsker ikke å begrense den grunnleggende retten til asyl og dermed heller ikke antall asylsøkere. Norge har en sunn økonomi, viljen til å ta vår del av ansvaret og derfor evnen til å ta nødvendige grep. For at vi skal kunne motta og integrere dem som har behov for beskyttelse, er det samtidig viktig at de som ikke har utsikter til å få bli, raskt returnerer til hjemlandet.
Norges bosettings- og integreringspolitikk fungerer ikke godt nok per i dag. Tydeligere lederskap og samordning, nasjonalt og lokalt, trengs for å organisere offentlige, private og ideelle aktører samt frivillige på best mulig måte. Nyankomne må sluses inn i yrkeslivet så snart som mulig. Satsing på norskopplæring vil være viktig for å stimulere til dette. Mange av dem vil også ha behov for videreutdanning.
Tett oppfølging av deltakere i introduksjonsprogram, tidlige arbeidsrettede tiltak, involvering fra politisk ledelse i kommunen og tett samarbeid med arbeidsgivere og frivillige organisasjoner er tiltak som vil fremme integreringen. Flyktningkrisen har vist hvor viktig frivillighetsarbeid er i akutte kriser. Venstre støtter tiltak som på ubyråkratisk vis kan støtte frivillige organisasjoner som hjelper nyankomne flyktninger.
I forslaget til statsbudsjett for 2016 går regjeringen inn for et tilskudd på 50 millioner kroner for å øke bosettingen av flyktninger i kommunene, samt 25 millioner kroner for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Venstre mener at dette er utilstrekkelig. For første gang i Norges historie foreslås det dessuten at vi neste år skal gjøre store kutt i Norges langsiktige utviklingsarbeid. Det skjer fordi finansiering av flyktningtiltak i Norge og i nærområdene finansieres over bistandsbudsjettet. I praksis betyr det at store deler av kostnadene for norsk hjelp til å løse flyktningkrisen bæres av verdens fattige som ellers ville hatt nytte av norsk bistand. Venstre ønsker ikke at flyktningebevilgningene skal konkurrere med langsiktig bistand
Venstre mener at Norge bør:
- Sikre best mulig koordinering og samarbeid mellom Justisdepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, UDI, politiets utlendingsenhet, KS og sivilsamfunnet i flyktningspørsmål
- Gjøre bosettingsreglene mer fleksible
- Åpne for at asylsøkere og flyktninger får arbeidstillatelse fra første dag, og sørge for at de nyankomne motiveres og får bistand til å skaffe seg arbeid
- Sikre nødvendig finansiering til mottak og bosetting i Norge, samt aktuelle tiltak i Europa.
- Bidra i nærområdene i tråd med det FNs flyktningkommisær har meldt behov for
Håndteringen av flyktningstrømmen må bli mer europeisert i tiden som kommer. Venstre mener at utviklingen av en felles europeisk politikk på asylfeltet kan bidra til en mer effektiv og human håndtering av migrasjonen til Europa. Flyktninger bør kunne søke asyl i Europa uten å måtte risikere livet for å komme hit. Dette vil være det beste tiltaket for å få slutt på menneskesmugling og sørge for færre dødsfall.
Antallet flyktninger som i 2015 ankommer Europa er høyt, men overkommelig hvis flyktningene blir bosatt i hele Europa. Norge må derfor prioritere støtte til integrasjonstiltak i land i Sentral- og Øst-Europa, hvor flyktninger nå blir bosatt. Schengen-området trenger en ny avtale hvor byrden ikke kun blir båret av land langs yttergrensen. Nødkvotene som EU tok initiativ til i september må brukes som grunnlag for å skape en permanent fordelingsmekanisme.
For å få kontroll på Schengens yttergrense bør EU aktivere den europeiske solidaritetsklausulen (Lisboatraktaten, art. 222) som gir rom for at Schengen-land sender personell for å sikre yttergrensene. Norge burde utøve press for at solidaritetsklausulen raskt blir tatt i bruk.
Vi må også hjelpe landene som ligger langs EUs yttergrenser med å registrere flyktninger. Et felleseuropeisk system for å ta imot flyktninger vil være avhengig av at landene ved EUs ytre grenser kan registrere og fordele de nyankomne til alle EU-landene. Dessuten må Europa og Norge gjør mer for å hjelpe Syrias naboland. En hjelpepakke må ikke bare dekke det umiddelbare behovet for mat, vann og medisinsk hjelp. Europa bør forplikte seg til å hjelpe til med å gjenoppbygge lokalsamfunnene på lang sikt, og dermed gi befolkningen muligheter til en bedre fremtid i sine egne land.
Til syvende og sist vil imidlertid det som skjer utenfor Europa ha størst betydning. Venstre mener at FN-ledede fredsforhandlinger mellom partene i borgerkrigen i Syria, ikke minst Sunni og Shia-muslimer, må prioriteres høyt. Europa må finne sammen til en felles utenrikspolitisk stemme og presse USA, Tyrkia, Russland, Iran og Saudi-Arabia for at de skal gjøre sitt for å bringe partene i den syriske konflikten til forhandlingsbordet.
Venstre mener at Norge bør:
- Støtte opp under planer om et forpliktende europeisk kvotesystem som gir en permanent fordelingsmekanisme mellom alle europeiske land og som inneholder muligheter for økonomiske sanksjoner mot land som ikke tar sin del av ansvaret
- Vri norske EØS-midler til å hjelpe europeiske land med særskilte utfordringer
- Gi finansiell støtte til land ved Schengens yttergrense til å bygge EU-drevne sentre, såkalte ”hot spots”, for registrering av mennesker som kommer inn i EU
- Bidra mer til styrkingen av Frontex som kontrollerer Europas yttergrense
- Jobbe for at det etableres flere lovlige veier til Europa, som for eksempel humanitære visa, som kan utstedes i europeiske ambassader i og i nærheten av konfliktområder, i tråd med det våre liberale søsterpartier i Europa (ALDE), har tatt initiativ til
- Bidra til å øke pengeoverføringene til hjelpeorganisasjoner og Syrias naboland kraftig, slik også EU-toppmøtet i september vedtok
Uttalelsen ble vedtatt av Venstres landsstyre 17. oktober 2015