Raskere saksbehandling i UDI
Med økningen i antall asylankomster forventes saksbehandlingstiden å øke i UDI. Lang saksbehandlingstid medfører at flere må vente lengre i mottak før de kommer i gang med arbeid eller utdanning i et lokalsamfunn. 75-80% av asylsøkere i mottak vil få opphold, og da er det ødeleggende for integreringen at de må vente et år eller to på få behandlet søknaden sin. Venstre forslår derfor at det etableres en hurtigprosedyre i klare innvilgelsessaker og at en ser på muligheten for å forenkle asylintervjuet. En hurtigprosedyre i klare innvilgelsessaker vil også frigjøre mer saksbehandlingskapasitet til andre saker.
Arbeid og språk er avgjørende for integreringen
Arbeid og språk er avgjørende for å lykkes med integrering, og det derfor viktig at vi starter arbeidet så tidlig som mulig. Språkopplæring må starte i mottakene og en må se på ulike metoder og former for språktrening som etablering av språkkafè som treffpunkt mellom beboere og frivillige. Integreringen må starte i mottakene, og disse må bli rene integreringsmottak. Integreringsmottakene må i større grad involvere lokalsamfunnet, frivillige aktører, lokale myndigheter og lokalt næringsliv i integreringsarbeidet.
Aktivitetstiltak i regi av beboere og frivillige
Beboernes kompetanse og ressurser må kartlegges og tas i bruk på en bedre måte enn det som er tilfellet i dag, og gi grunnlag for etablering og oppfølging av aktivitetstilbud. Frivillige organisasjoner må få større mulighet til å etablere aktivitetstilbud på mottakene og i nærmiljøet. Etablering og drift av aktivitetstilbud må skje i samarbeid med beboerne. Involvering av beboerne er en viktig del av integreringsarbeidet. Barn i mottak må få rett til barnehageplass på linje med andre barn.
Tidligere tilrettelegging for arbeid
Asylsøkeres kompetanse må kartlegges kort tid etter ankomst. Dokumentasjon på utdanning og arbeidspraksis fra hjemlandet må forsøkes innhentet. Praktiske ferdigheter bør prøves ut og dokumenteres. Godkjenningsordninger i NOKUT må effektiviseres og tilpasses de utfordringene en nå står overfor. Egne fagutdanningsløp som kombinerer språkopplæring bør etableres, og det må gis tilbud om nettundervisning i samarbeid med høyskoler og universitet.
Arbeidspraksis uten lønn før innvilget arbeidstillatelse
Det må åpnes for at asylsøkere kan få arbeidspraksis uten lønn etter modell fra Sverige. Midlertidig arbeidstillatelse må innvilges på et tidligere tidspunkt. Ved innvilget oppholdstillatelse må det gis informasjon om arbeidsmuligheter og karriereveiledning utfra kvalifikasjoner. Videre må NAV Intro styrkes, samtidig som det legges til rette for at bemanningsbyråene kan bidra mer i sysselsettingsarbeidet. Ordninger med arbeidspraksis med lønnstilskudd må utvises.
Styrking av bosetting i kommunene
Kommunenes bidrag i bosettingsarbeidet er avgjørende for å få til en vellykket integrering. Flyktninger som har fått opphold, må så raskt som mulig få starte livene sine i sitt nye lokalsamfunn. Bosettingsarbeidet overfor kommunene må derfor styrkes, herunder finansieringsordninger. Kartlagt kompetanse og vurdering av muligheter for arbeid i kommunen eller regionen må inngå i bosettingsarbeidet. Ordning med avtalt selvbosetting i Bergen bør forsøkes ut i flere kommuner.
Nye former for innkvartering av enslige mindreårige asylsøkere
Barn på flukt er sårbare, og enda mer sårbare når de flykter alene. Særlig bekymringsfullt er økningen av andelen enslige mindreårige under 15. Disse barna må følges tett opp fra ankomst til landet, og de må sikres trygge og gode botilbud. Derfor er det positivt at stadig flere foreldre ønsker å være fosterforeldre til enslige mindreårige. For de eldste barna vil innkvartering på høyskoler i kombinasjon med opplæringstilbud kunne være en god løsning. I tillegg må vi legge til rette for at nye aktører som SOS barnebyer kan etablere barnebyer for enslige mindreårige barn under 15, slik de har erfaring med fra flere andre europeiske land.
Mer fleksibelt introduksjonsprogram
Introduksjonstilbudet må gjennomgås for å legge til rette for større fleksibilitet og mangfold. Kommunene må få større frihet til selv å tilpasse språk- og integreringstilbud til innbyggerne i si kommune. Det må bli enklere å kombinere opplæring med arbeid og arbeidspraksis. Videre må det legges til rette for at man kan kombinere opplæring med barselpermisjon og omsorg for mindre barn.
Nye metoder og større mangfold i språkopplæringen
Dagens standardisering av antall timer med norskopplæring uten å ta hensyn til at deltakerne på undervisningen kan ha svært ulike utgangspunkt må revurderes. En kirurg vil ha andre forutsetninger for å lære språk enn en analfabet. Tilbud om språkopplæring må derfor bli mer mangfoldig. Venstr foreslår at rett til språkopplæring gis i form av en språkvoucher som kan innløses der man finner tilbudet som passer en best.
Nye metoder for raskere og bedre tilrettelagt språkopplæring må prøves ut. Flere kan lære av erfaringene fra blant andre Nordland fylkeskommune. Tilbud om språkopplæring må i større grad kombineres med arbeidspraksis, slik en har gode erfaringer med i flere kommuner.
Uttalelsen ble vedtatt av Venstres landsstyre 6. desember 2015.