Sammen med Iselin Nybø, Abid Q. Raja og Sveinung Rotevatn har hun levert et forslag i Stortinget der Regjeringen bes om å legge fram en melding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk.
– Livssynsfeltet i Norge blir stadig mer komplekst. Det gjelder både for privatpersoner og politikere i et samfunn med økende mangfold, og ikke minst for ulike offentlige organer som skal møte det endrete livssynsfeltet på en god og upartisk måte, Guri Melby.
Hun lister opp en rekke eksempler: Da UDI ønsket å fjerne korsene fra privateide bygninger som skulle brukes som asylmottak, og snudde etter kort tids offentlig debatt. Når rot i medlemsregistrene til Den norske kirke eller andre trossamfunn gjør at borgere blir tillagt tilhørighet til livssynsorganisasjoner de ikke er en del av. Når den offentlige skolen inviterer til julegudstjenester i skoletiden. Når menigheter eller konservative organisasjoner søker om etablering av friskoler. Og nå sist når debatten har blitt reist om hijab på barn.
Livssynsdebatten er for viktig til å bli basert på enkeltutspill og innfallsmetoden. Det er behov for å se ting i sammenheng. Stålsett-utvalget satte ned noen prinsipper som kunne gjelde uansett. Det er på tide vi får den debatten.
Melby var medlem i det såkalte Stålsett-utvalget, som foreslo åtte prinsipper for en helhetlig politikk på området. – Men ingenting har egentlig skjedd etterpå. Regjeringen forholder seg defensiv til tematikken. De bør i større grad komme på banen og lansere politikk, sier hun til Vårt Land. – Dette forslaget gir en anledning til nettopp det.
Hun understreker at tiden nå er riktig for en slik gjennomgang. – I tillegg til eksemplene vi ser i den offentlige debatten, er det mange pågående prosesser som aktualiserer denne saken. Den norske kirke er i ferd med å skilles ut fra staten som et eget rettssubjekt, og det reiser mange viktige spørsmål. Dessuten har Stortinget nettopp bedt om et nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn.
– Spørsmål om tros- og livssyn i offentlige institusjoner skriker etter oppdatert politikk.
Stålsettutvalgets åtte prinsipper:
- Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle.
- Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke krenke andres rettigheter og friheter.
- Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling på grunn av deres tros- eller livssynspraksis.
- Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis.
- Likebehandling: Staten bør tilstrebe at enhver borger får – i prinsipp og i rimelig praksis – samme grad av støtte til sin tros- og livssynsutøvelse.
- Statens aktive tros- og livssynspolitikk må i sin utforming vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling.
- Organisert tros- og livssynsutøvelse som mottar statlig støtte, må forventes å vise vilje til åpenhet og vise annen tros- og livssynsutøvelse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av.
- Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.