Mikroplast er plastpartikler på under fem millimeter. Dette brukes for eksempel i “skrubbekremer” som selges i dagligvarebutikker. Partiklene er så små at de går rett ut i havet, der de spises de av fisk og plankton.
Vi må handle for å få mindre forsøpling av havet. Derfor foreslår Venstre et forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter
Konsulentselskapet Mepex har gjennomført en kartlegging av mulig mikroplastforurensning av havet for Miljødirektoratet. Gjennom litteraturstudier og undersøkelser i Norge er det identifisert tilførsel til miljøet av mikroplast både fra produksjon, bruk, vedlikehold og avfallsbehandling av plastholdige produkter.
Totalt volum for norske utslipp er estimert til i størrelsesorden 8000 tonn mikroplast, hvorav en betydelig andel kan nå vannforekomster og havet. Noe slippes også direkte i sjøen.
Norge kan gå foran
– Vi må handle for å redusere omfanget av forsøpling av havet. Mikroplast i forbrukervarer er ikke den største kilden til slike utslipp, men det er helt unødvendig forurensning, sier Elvestuen til NRK.
USAs President Barack Obama signerte ved årsskiftet et forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter, “The Microbead-Free Waters Act of 2015”. Det innebærer at USA forbyr mikroplast i såkalte «rinse-off» produkter fra 2017.
– Norge har ambisjoner om å ligge i front på mange miljøområder. Vi skal ikke undervurdere betydningen av å vise at tiltak kan gjennomføres. Her kan Norge ligge først, sier Elvestuen.
Venstre fremmer følgende forslag:
- Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.
- Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan mot mikroplast.
- Stortinget ber regjeringen implementere EUs rammedirektiv for marin strategi.
- Stortinget ber regjeringen fremme en plan for kunnskapsinnhenting og forskning på langtidseffekter av mikroplast.
Forslaget fremmes av stortingsrepresentantene Ola Elvestuen og Ketil Kjenseth 2. februar 2016.