– Stortinget slår nå fast at finansieringen av NRK skal sikre NRKs uavhengighet, at den skal være ubyråkratisk og mer sosialt rettferdig enn dagens NRK-lisens. Etter mitt skjønn betyr det at finansiering over statsbudsjettet er uaktuelt, at lisensmodellen må byttes ut og at husholdningsavgiften som flere har tatt til orde for må vrakes, sier Skei Grande. – En avgift per husholdning er dypt usosialt og ganske femtitalls. Og vi finner knapt en modell som er mer byråkratisk enn dagens ordning med lisensinnkreving.
– Men det er viktig at vi fortsatt kan smykke oss med en sterk, nyskapende og reklamefri allmennkringkaster, som særlig har ansvar for folkeopplysning og for å spre kunnskap og kultur til alle. NRK kan fortsatt – uavhengig av plattform – tilby felles innsikt og opplevelser og spesialiserte tilbud som andre medier ikke har rom for å utvikle. Det må vi finne løsninger for å sikre, sier Venstres partileder.
Den finske modellen
– Derfor er vi glade for at vi har fått Stortinget med oss på å peke på en modell der allmennkringkasting finansieres over skatteseddelen, men utenfor statsbudsjettet slik at det blir en armlengdes avstand til politiske myndigheter og skiftende flertall. Dette er en slags “særskatt” på linje med dagens trygdeavgift, som ikke vil øke det totale skattetrykket, men som vil sikre at alle som nyter godt av NRK og en mangfoldig medieoffentlighet, blir med og bidrar, sier Skei Grande. – Finland har en lignende modell i dag. Jeg er overbevist om at det er framtidas finansieringsmodell for NRK.
Hun minner om at bruken av både TV-apparater og NRK er i sterk utvikling. – Det er færre og færre som bruker TV-apparatet bare til de signalene de får inn via en antenne eller kabel-TV, og det er stadig flere som ser TV-programmer på helt andre apparater enn TVen, sier Skei Grande. – Dermed må politikken ta virkeligheten igjen. Vi trenger en mer rettferdig løsning, som også er mindre byråkratisk, sier hun og minner om kostnadene ved NRKs lisenskontor alene.
Finansiering av andre mediepolitiske oppgaver
På Venstres initiativ ber stortingsflertallet også om at Mediemangfolds-utvalget, som ble satt ned i høst, vurderer om en slik finsk modell kan brukes til å finansiere andre deler av et vitalt demokrati og en mangfoldig offentlighet. – Det kan være allmennkringkastingsoppdrag på TV og radio, og medieordninger som i dag finansieres over statsbudsjettet, som pressestøtte, støtte til lokalkringkasting, samiske aviser og så videre, peker Skei Grande på. – Kanskje kan også stipendordninger for gravejournalistikk og andre oppgaver som er viktige for demokratiet, men som i dag lider under overgangen til en ny medievirkelighet, komme inn under en slik modell.
Kommersiell allmennkringkasting
Det betyr at Venstre og stortingsflertallet åpner for at TV2 kan få kompensert deler av merkostnadene som det innebærer å ha en allmennkringkasterkonsesjon, slik som utgifter til daglige nyhetssendinger og hovedkontor andre steder enn i Oslo. – Det er ikke lenger et konkurransefortrinn å være allmennkringkaster i seg selv. Da må vi vurdere hvordan vi kan sikre det vi synes er viktig av det kommersielle allmennkringkastere kan levere. Det viktige nå er at regjeringen umiddelbart lyser ut ny konsesjon og får en løsning på plass for en kommersiell allmennkringkaster de neste årene, og det betyr ikke nødvendigvis kompensasjon fra og med neste år. Så får Mediemangfoldsutvalget utrede hvordan helheten i dette kan organiseres, sier Skei Grande.
Eierstyring og tilsyn av NRK
– Det er slik i forhandlinger at vi ikke får gjennomslag for alt. Selv om Venstre gjerne hadde stemt for å legge ned Kringkastingsrådet og overlatt til NRK selv å finne ut hvordan deres kontakt med publikum bør organiseres, så er vi enige om å videreføre dette i denne omgang, sier Skei Grande, men understreker at det innebærer en tydeligere grensesetting mot PFU. – Derimot har Venstre fått gjennomslag for å utrede alternativer til Kringkastingsrådet – jeg har tro på at det finnes langt mer fremtidsrettede modeller for å ivareta allmennhetens klageadgang og kontakt i denne digitale tidsalder, sier Skei Grande.
Venstre er også fornøyde med at regjeringen bes utrede hvordan NRK kan få en mer uavhengig stilling fra regjeringen, for eksempel ved en eierstiftelse etter svensk modell. I dag er kulturministeren NRKs generalforsamling. – Det er ikke et stort problem i dag, men prinsipielt er det grunn til å se på om dette kan gjøres ryddigere, mener Skei Grande.
Mangfold og universell utforming
Det var også viktig for Venstre å tydelig understreke NRKs ansvar for mediemangfold, for eksempel ved å løfte fram saker fra lokalmedia og gjøre NRK-arkivet mer tilgjengelig, samt å styrke eksterne produksjonmiljøer gjennom å kreve at 40 pst av NRKs innhold over tid produseres eksternt.
– Til slutt er jeg fornøyd med at vi har fått enighet om en skjerping av kravene til teksting av audiovisuelle bestillingstjenester (strømming) og riksdekkende TV-sendte TV-programmer. Det er viktig at alle som betaler for NRK kan ha glede av NRKs tjenester, sier Skei Grande.