Mens 8. marskomiteen i Bergen og i andre byer gjør kvinnedagen stadig mer marginal, og bruker energi på å holde alle som ikke er enig med dem i alt utenfor markeringen, vokser kvinnebevegelsen i Norge og andre deler av verden. Flere kaller seg nå for feminist.
Det er synd at kvinnedagen er en smal markering for ytterste venstrefløy. En markering ikke engang AUF ønsker å støtte her i Bergen. Men heldigvis har ikke 8. marskomiteen definisjonsmakten på hva feminisme og kvinnekamp handler om.
Det blir stadig mer fokus på og diskusjon om feminisme og likestilling. Canada har fått en liberal statsminister som oppfordrer alle, inkludert menn, til å kalle seg feminister. På spørsmål om hvorfor han ønsker å ha en god kjønnsbalanse blant sine ministere, svarte han fordi det er 2015.
Emma Watson står i FN og snakker om likestilling. Høyres likestillingsutvalg har tatt noen skritt i riktig retning og innsett at fedrekvoten trengs. Her i Bergen er Bergen Offentlige Bibliotek fylt til randen hver gang det er møter om feminisme.
8. mars-komiteene landet over burde juble over at det kommer nye stemmer til, både ungdommer og fra alle de politiske partiene. Men i stedet fortsetter de med å gjøre det vanskelig for folk i delta i markeringen. I Arendal lukket 8. marskomiteen prosessen rundt årets markering for å unngå at de borgerlige ungdomspartiene skulle delta. I Oslo endte kvinnene fra ulike Venstre-lag som møtte opp på parolemøtet med å gå fra møtet pga. de ufine kommentarene de fikk. Også årets paroler er med på å gjøre markeringen irrelevant og smal.
Jeg opplever at for unge feminister er tverrpolitisk samarbeid fullt mulig, mens eldre feminister er mer opptatt av de politiske skillelinjene. Det kunne vært fler, kanskje spesielt unge, som møtte opp i 8. mars-togene hvis man hadde følt seg velkommen.
For selv om en god del ting går i riktig retning, betyr det selvsagt ikke at alt er bra, og at det ikke lenger er behov for en egen kvinnedag. Men kampen i Norge står ikke om 6-timersdag og nei til porno, stripping og EØS og ja til sexkjøpsloven, selv om det er dette som ofte dominerer blant parolene på 8. mars. Mye handler om holdninger som gjør at kvinner kommer dårligere ut en menn.
Bare de siste ukene er det en rekke eksempler:
NSB kjørte en reklame i forbindelse med skuddårsdagen hvor de sa at dette er den eneste dagen jenter kan fri. NSB har tydeligvis ikke fått med seg at vi lever i 2016, og at jenter kan fri hvilken som helst dag i året. Toril Marie Øye, Norges første kvinnelige høyesterettsjustitiarius, og dermed Norges fjerde mektigste person, fikk spørsmål i DN om hun tror det er hennes maskuline egenskaper som gjør at hun sitter her nå. Hun svarte: «Jeg håper det er mine menneskelige egenskaper som gjør at jeg sitter her». DN videre: «Hun smiler moderlig. « I etterkant av parolemøtet i forbindelse med årets 8. mars-markering i Oslo fikk de tre kvinnene fra Venstre som deltok voldstrusler.
Vi vet at kvinner som er aktive i samfunnsdebatten mottar mer hets og trusler enn menn, og blir oftere kritisert for utseende enn for meningene sine. Noe av dette kan endres gjennom politikken som føres, bl.a. ved å øke fedrekvoten og fjerne kontantstøtten. Andre virkemidler kan være å arbeide for flere mannlige barnehagelære og helsesøstre.
Men en del av disse holdningene er det vanskelig å lovregulere seg bort ifra. Dette er problemstillinger man kan løfte på en bred og samlende kvinnedag. Sammen med andre utfordringer for kvinner i Norge og resten av verden, som seksuell trakassering, kvinner som sliter med spiseforstyrrelser, at kvinnedominerte yrker er lavere lønnet enn mannsdominerte yrker, kvinner på flukt som blir utsatt for vold – for å nevne noe. Selv om vi ikke er enig om alle løsningene, tror jeg de fleste kvinner er enige i situasjonsbeskrivelsen. Ved å sette sakene på dagsorden, kan vi diskutere virkemidlene.
I dag velger jeg å ikke gå i tog. Som liberaler er det vanskelig å føle seg hjemme under mange av parolene i toget, og det er lite hyggelig å delta på markering hvor man ikke er velkommen. Men jeg håper dette endrer seg, og at kvinnedagen kan bli en bredere og mer samlende dag.
Det har alltid vært en bred front for kvinners rettigheter, på tvers av de politiske skillelinjene. Det var ikke ytterste venstre som fikk gjennom stemmerett for kvinner.
Kronikken stod først på trykk på s. 33 i Bergens Tidende, 8.mars 2016.