Når fremtidens historikere skal se tilbake på stortingsperioden 2013 – 2017, vil de se at det på disse fire årene ble satt i gang flere og større reformer av det offentlige velferdsapparatet enn vi har opplevd på lenge. Kommunereformen som pågår, politireformen som er i ferd med å settes ut i livet, og innføringen av en nasjonal helse- og sykehusplan er bare noen av eksemplene på store, organisatoriske endringer som det borgerlige stortingsflertallet gjennomfører, og som på sikt vil få betydning for hverdagen til folk. Spesielt viktig er disse reformene for alle de som bor andre steder enn i de store byene.
Distriktspolitikken i Norge skal ha som mål å legge til rette for bosetting og aktivitet over hele landet. Venstre ønsker at det skal bo folk over hele landet, og vi mener den beste måten å oppnå det på, er å sørge for at det er attraktivt å bo og jobbe også på mindre steder. Vår distriktspolitikk handler om å videreutvikle og fornye samfunnet, slik at kommuner, politi og helsevesen er i stand til å løse de oppgavene vi har gitt dem, også i områder utenfor byene.
Politiet, helsevesenet og kommunene må kunne løse de oppgavene vi har gitt dem, også i områder utenfor byene
Vi har i flere år sett en utvikling der kommunene gradvis får mindre makt og mindre mulighet til å utvikle gode, lokale løsninger som er tilpasset de forskjellige delene av landet. Det er mange årsaker til denne utviklingen, blant annet en sterkere rettsliggjøring av velferden, større muligheter til strømlinjeforming av tjenester uavhengig av kommunegrenser, og et behov for å rasjonalisere og effektivisere driften av ulike tilbud, noe som også forsterkes av teknologiutviklingen. Hver for seg er ikke disse tendensene nødvendigvis negative, men summen kan likevel komme til å utgjøre en svekkelse av lokaldemokratiet.
Venstre har vært blant de tydeligste forkjemperne for en kommunereform som skal styrke lokaldemokratiet, motvirke sentralisering til storbyene, og gi bedre tjenester til borgerne i alle kommuner. Målet er ikke å skape så store kommuner som mulig, men så gode kommuner som mulig. Kommunereformen handler derfor ikke bare om nye grenser og nye navn, men om mer folkevalgt styring, større grad av lokal forankring og flytting av makt og tjenester fra staten og ned til nye regioner og større kommuner. Vi trenger kommuner som er attraktive nok til å være alternativ til storbyene, både som arbeidsplasser og som steder å bo. Kommunene må kunne løse oppgavene de har i egen regi, uten å være avhengige av udemokratiske og sentraliserende interkommunale løsninger.
Målet er ikke å skape så store kommuner som mulig, men så gode kommuner som mulig.
For Venstre er det et ideal at oppgaver som er viktige for innbyggerne skal være under folkevalgt styring. Derfor var det viktig for Venstre at vi i forhandlingene om politireformen fikk gjennomslag for at kommunestyrene skal ha innflytelse på plassering av lensmannskontor, og for at det skal bli sterkere fagmiljøer i de enkelte politidistriktene. Politireformen sikrer også at vi får en distriktsstruktur på politiet som ivaretar geografi og lokale forhold på en god måte, samtidig som de har nok ressurser til å kunne løse alle oppgavene nærmest mulig innbyggerne. Det skjer fordi Venstre har prioritert å gi politiet bemanning og kapasitet til å være til stede der folk bor og oppholder seg.
Også i arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan har Venstre tatt utgangspunkt i behovene i distriktene. Særlig Senterpartiet har brukt svært sterke ord i sin fordømmelse av planen, men faktum er at de som studerer den norske sykehuspolitikken over de siste 20 årene, vil se at sykehus er blitt lagt ned under rødgrønne regjeringer, ikke i de periodene Norge har hatt borgerlig flertall med Venstre i posisjon. Det er mulig Senterpartiet i regjering var mot nedleggelse av for eksempel Røros sykehus og Stensby sykehus, eller at partiet var mot avvikling av fødetilbudet på Nordfjord sykehus, Odda sykehus og Lærdal sykehus, og akuttmottaket på Larvik sykehus. Men disse tilbudene ble faktisk nedlagt, med Senterpartiet i posisjon.
Vi som er glade i distriktene må også ta ansvar for å utvikle dem for fremtiden
Resultatet av den borgerlige sykehuspolitikken er at usikkerheten nå er borte, og sykehusene har fått ro til å videreutvikle seg både faglig og organisatorisk. Den sikrer at det ikke er matematiske modeller, men faktiske forhold som vær, vind og reiseavstander, som ligger til grunn for vurderingen av hvilke sykehus som skal ha hvilket tilbud. I praksis sikrer avtalen mellom Høyre, Frp og Venstre, som Ap også i hovedsak har sluttet seg til, både akuttkirurgi, kompetanse på psykisk helse på barne- og ungdomsavdelinger, og et løft for geriatrien på sykehus over hele landet, også de minste.
I tillegg til velferdstilbudene Venstre har vært med på å ruste for fremtiden, er distriktene helt avhengige av at det skapes arbeidsplasser. Den viktigste veksten må skje i privat sektor, men Venstre mener også at de mange statlige arbeidsplassene vi har i Norge må fordeles mye bredere enn de har blitt de siste ti årene. Dette har vært vår politikk siden Bondevik 2-regjeringen flyttet Arbeidstilsynet, Konkurransetilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Luftfartstilsynet, Medietilsynet, Post- og teletilsynet, Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet og Petroleumstilsynet ut av Oslo. Dessverre stanset denne utviklingen fullstendig opp så fort Senterpartiet kom i regjering i 2005, men i denne perioden har Venstre fått flertall på Stortinget for at statlige arbeidsplasser skal etableres utenfor Oslo, og utenfor de forskjellige «regions-hovedstedene». Jeg kan avsløre at dette er et punkt hvor vi i Venstre ikke er spesielt imponert over Jan Tore Sanners tempo, men utviklingen går nå i riktig retning, i motsetning til forrige stortingsperiode.
De rødgrønne partiene bruker i opposisjon mye tid og krefter på å anklage de borgerlige for å drive en sentraliserende politikk. Sannheten er at vi som er glade i distriktene, også må ta ansvar for å utvikle dem for fremtiden. Alternativet ville vært nye fire år med stillstand, fraflytting og gjengroing. Det er en utvikling Venstre ikke vil slå seg til ro med, og som vi har fått gjennomslag for å ta konkrete grep for å motvirke. For oss er det klart at en politikk som skaper gode bo- og arbeidsområder utenfor de store byene, også er den beste politikken for landet som helhet.
Trine Skei Grande, leder i Venstre
Kronikken stod på trykk i Nationen 11. april 2016