Grønne tak i Bergen

Foto: Francisco Munoz

Bystyrerepresentant og medlem i miljø- og byutviklingskomiteen, Njaal Neckelmann, rettet søkelyset mot grønne tak i Bergen i komitemøtet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**

Grønne tak er et tiltak som gjentatte ganger er blitt trukket frem av bystyret. Grønne tak har opplagt mange positive sider, og det finnes forskjellige typer grønne tak (ekstensive, intensive og semi-intensive). Vegetasjon på tak absorberer nedbør og forsinker avrenning av vann. I tillegg kan grønne tak ha en positiv effekt på byluft, temperaturjusteringer i bygg, inneha visuelle kvaliteter, samt være nyttig på en rekke andre områder.

Spørsmål

  1. Ettersom grønne tak kan ha forskjellige formål, kan byråden si noe om i hvilke tilfeller og områder det er hensiktsmessig med slike i Bergen?
  2. Hva mener byråden er den beste måten å jobbe systematisk med å få grønne tak på bergenske bygninger, der dette er hensiktsmessig?

Svaret fra byutviklingsbyråd, Anna Elisa Tryti

Byråden er enig i at grønne tak er interessant virkemiddel siden det både kan være en løsning for å takle klimaendringer med økt nedbør og overvann, og har en rekke miljøfordeler som isolasjon, støydemping, luftforbedring og estetikk. I Norge er grønne tak et relativt nytt virkemiddel for håndtering av overflatevann i urbane områder. Grønne tak kan som virkemiddel. til fordrøyning, bidra til klimatilpasning.

I kommuneplanens arealdel er det i bestemmelsene punkt 18 krav om at VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Der skal en blant annet dimensjonere og vise prinsipp for håndtering av overvann og flomveier. Reguleringsplaner skal således identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering, og beskrive hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til offentlige rom.

Erfaringen er at kommunen gjennom krav om slike VA-rammeplaner får bragt spørsmålet inn i en tidlig planfase slik at planene beskriver hvilken metode for håndtering av overvann som egner seg best innenfor de enkelte planområder. Når disse forhold er klarlagt før reguleringssaker fremmes for bystyret, er erfaringen at flere plansaker nå fremmes der det vises seg at bebyggelsen vil bli utrustet med grønne tak.

Kommunen har et prøveprosjekt med bruk av grønne tak, og det vurderes nå hvordan bruk av grønne tak som et virkemiddel for å redusere avrenningstopper og lokal flomrisiko skal inngå i VA-rammeplaner. I arbeidet med forslag til Kommuneplanens arealdel vurderes grønne tak i forbindelse med temaet klimatilpasning.

Når det gjelder ekstensive/intensive tak er dette knyttet til bruken av taket.

  • Intensive tak innebærer større jorddybde og vekster
  • Ekstensive tak har mindre jorddybder og vekster, gjerne sukkulenter med evne til å bevare fuktighet i selve planten.

I tillegg vil byråden vise til rapporten som fulgte bystyresak 165/15 om «Hovedplan for avløp og vannmiljø 2015 – 2024», og «NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder» som fulgte KMBY-sak 147/16.

Oppsummert

Bruk av grønne tak vurderes i dag som ledd i overvannshåndtering i Bergen kommune. Dette følges opp ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. I mellomtiden utvikles mer kunnskap om lokale forhold, som kan ha betydning for utforming av aktuelle bestemmelser. I tillegg vil tak som er grønne kunne fylle andre funksjoner i byutvikling som rekreasjon og urbant landbruk.

 

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 8 år siden.**