– Loven blir et av klimakampens viktigste verktøy, for den vil gi oss mer helhetlige og langsiktige målsettinger og virkemidler, sier komiteens leder, Ola Elvestuen.
Det var i mars 2015 at alle Stortingspartiene, med unntak av Frp, gikk inn for å utforme en ny nasjonal klimalov. Energi- og miljøkomiteen har nå lagt den første føringen for hva den bør inneholde, og Venstres Elvestuen er glad for at komitéen innstilte på følgende forslag, enstemmig:
«Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av ny klimalov om årlig å synliggjøre utslippsbaner for de ulike områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor, og hvilke typer tiltak som vil være nødvendig for å nå disse målene».
Loven blir et av klimakampens viktigste verktøy, for den vil gi oss mer helhetlige og langsiktige målsettinger og virkemidler
Langtidsperpektivet ivaretas
– I praksis betyr dette at vi følger opp stortingsvedtaket fra i fjor om at regjeringen årlig, i forbindelse med budsjettene, skal rapportere om hvordan Norge kan nå klimamålene for 2020, 2030 og frem til 2050. Det er på tide at vi tar langtidsperspektivet på alvor, og setter tydelige krav til oss selv om hvor vi skal være i fremtiden, og ikke minst hvordan vi kommer oss dit, fortsetter Elvestuen.
Loven blir et viktig styringsredskap for politikerne, men Elvestuen fremhever at den også vil være nyttig for næringslivet og forvaltningen:
– Nå kan vi endelig gi dem de forutsigbare rammevilkårene som er nødvendige for å kutte klimagassutslipp i stor skala og på lang sikt, sier han.
Det er på tide at vi tar langtidsperspektivet på alvor, og setter tydelige krav til oss selv om hvor vi skal være i fremtiden, og ikke minst hvordan vi kommer oss dit
Forutsigbar styring
Klimaloven vil bidra til å effektivisere og systematisere klimakuttene i ikke-kvotepliktig sektor, altså transport, jordbruk, bygg, noen industriutslipp og noe energiforsyning. Dette er sektorer som ikke er regulerte gjennom EUs kvotesystem, og til sammen står de for over halvparten av alle norske klimagassutslipp.
– Hvis vi skal nå de målene vi har forpliktet oss til via Paris-avtalen, klimaforliket og gjennom EU, er vi nødt til å ha en tydelig lov som peker ut en felles retning. Klimaloven vil gi oss standardiserte endrings- og vedtaksprosedyrer som er enkle å forholde seg til og styre etter. Dette er den beste måten å vise at vi tar forpliktelsene våre på alvor, for nå kan vi sette dem ut i livet på en samordnet og ansvarlig måte, avslutter Elvestuen.
Stortinget er forventet å ta stilling til klimalovforslaget i løpet av uke 24.
Les hele innstillingen fra komiteen her