Spillet om finansskatten

Foto: Chris-Håvard Berge (CC BY-NC 2.0), https://flic.kr/p/7ifJik

Det har i dag blitt noe støy rundt Venstres stemmegivning vedr. skatte- og avgiftsopplegget for 2017. Bakgrunnen for dette er innføring av en ny finansskatt.

Venstre har hele tiden primært vært mot å innføre en finansskatt. Vi ble likevel en del av et forlik om en ny skattereform som innebar inntekter fra en finansskatt, men tok som eneste parti forbehold om innretning for finansskatten fordi vi fryktet en modell som enten veltet økte kostnader over på kunder gjennom dyrere forsikring, eller som gjorde arbeidsplasser – primært i distriktene – dyrere.

Regjeringens forslag

Regjeringen foreslo en todelt modell hvor deler av finansskatten finansieres gjennom å ilegge finansnæringen en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. I realiteten betyr det at private arbeidsplasser i distriktene blir dyrere. Det har Venstre hele tiden vært overtydelige på at ikke ville få vår støtte. I dette bildet hører også det faktum at nettopp finansnæringen i distriktene (sparebanker) har fått en betydelig økning av lønnskostnader gjennom bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift de siste årene.

Finansskatten er heller ikke en del av avtalen om statsbudsjettet for 2017 mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene.

Behandlingen i Stortinget

Saken om finansskatt kom opp til votering i dag i forbindelse med Stortingets behandling av skatte- og avgiftsopplegget for 2017. I innstillingen fremmes ulike forslag av ulike mindretall, og der gikk Venstre sammen med Sp og Krf om følgende mindretallsforslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om at finansskatten for 2017 (utover ordinær selskapsskatt) utformes som en terminskatt på alminnelig inntekt i finanssektoren, hvor innbetalingen delvis skjer i inntektsåret. En slik modell erstatter regjeringens forslag om at det innføres en skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren.»

Arbeiderpartiet støtter derimot regjeringens forslag. I innstillingen står det svart på hvitt at:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2017 og Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 § 3-3 annet ledd.»

Egentlig burde saken være avklart med dette. Vanlig prosedyre for behandling av skatte- og avgiftsopplegget i Stortinget er at etter at mindretallsforslagene har falt – denne gang inkludert finansskattemodell – så stemmer alle partiene – av praktiske årsaker – for innstillingen. Dette bekreftes av epost fra Stortingets administrasjon og presidentskap 16.12 hvor det står:

«Vi har tenkt å legge opp voteringen i morgen på 3S og 4L  på samme måte som i fjor (og vel også tidligere år).

Presidenten sier innledningsvis at etter konferanse med fraksjonslederne foreslås det en omforent voteringsorden – for å redusere antall voteringer. Primærstandpunktene framgår av innstillingen og 2S og det betyr at etter votering over mindretallsforslagene vil ingen stemme imot innstillingen. Forutsetningen er at dette ikke blir brukt mot et parti ved en senere anledning.»

Voteringen i stortingssalen

Dette la Venstre til grunn ville skje også i år, men i løpet av debatten klargjorde Arbeiderpartiet at de av rene taktiske årsaker ville stemme mot innstillingen for å tvinge Venstre til å stemme for og dermed aktivt måtte stemme for noe vi var mot, mens Arbeiderpartiet altså skulle stemme mot noe de var for.

Dette er altså brudd på hvordan det har blitt gjort tidligere år, brudd på føringen Arbeiderpartiet og andre partier selv har lagt gjennom presidentskapet, og på skikk og bruk i Stortinget. Hvorfor? Kanskje hadde det med dette oppslaget i Dagsavisen å gjøre.

Dette medførte at Terje Breivik på vegne av Venstre ikke så noe annen måte å stemme på enn å stemme mot hovedinnstillingen når det gjaldt skatte- og avgiftsopplegget for 2017. Det betød ikke at Venstre ikke tok ansvar for budsjettets inntektsside, hvilket ble presisert i stortingssalen, men at vi ville ha en annen modell for finansskatt som innebar like mye inntekter.

Dette ble bevisst mistolket og lagt et spill av i Stortingssalen av Arbeiderpartiet, godt hjulpet fram av SV og Senterpartiet. For å unngå eventuelle misforståelser valgte Venstre til slutt allikevel å stemme for innstillingen – inkludert finansskatt. Det betyr ikke at vi støtter regjeringen og Arbeiderpartiets modell.

Arbeiderpartiet hadde alle muligheter til å gi støtte til Venstres forslag, men valgte spill og spetakkel foran arbeidsplasser i distriktene.