Kjenseth, som er Venstres mann i helse- og omsorgskomiteen, fremmet sammen med Iselin Nybø, Abid Q. Raja og André N. Skjelstad forslaget i Stortinget tirsdag 7. februar. Det ble godt mottatt av både Røde Kors Blodprogram, Bioingeniørfaglig Institutt (BFI) og et bredt spekter av politikere. Ap, Høyre og FrP har alle varslet at de er positive. En annen bonus var at 265 registrerte seg som blodgivere denne tirsdagen – mot 40-45 på ordinære dager.
Viktig for beredskap
Dagens blodbankorganisering er langt fra optimal, først og fremst fordi det er lite kommunikasjon og samarbeid på tvers av blodbankene. Er du registrert som blodgiver i blodbanken i Bergen, kan du som hovedregel ikke gi blod i Tromsø eller Oslo uten å gå gjennom en ny, tung registreringsprosess. Kjenseth peker på utfordringene dette gir for beredskap:
– Et skrekkeksempel er 22. juli 2011. Da ønsket mange som var på ferie på østlandet å gi blod, men ble sendt vekk fordi de ikke var registerte i de lokale blodbankene, selv om de ga blod hjemme.
Det er ikke bare i katastrofesituasjoner at behovet for blod er stort:
– Blod kan ikke lages, det må gis. Det er en av våre viktigste medisiner – halvparten av oss vil på ett eller annet tidspunkt i livet få behov for blodoverføring. Samtidig mangler vi i dag 25 000 blodgivere i Norge. Det er en kjempeutfordring, sier Kjenseth.
Blod kan ikke lages, det må gis
Altruistisk tradisjon
Kjenseth trekker også frem et annet aspekt:
– Vi er avhengige av å kjøpe blod og plasma fra utlandet, men dette har noe større infeksjonsfare. Mange land betaler blodgiverne sine, og dette gjør at man kan tjene på å skjule sykdommer. i Norge har vi en altruistisk givertradisjon, hvor man gir blod uten økonomisk motivasjon. Det viser seg at det også gir lavest risiko.
Digital “Blodbank-ID”
Håpet er at fremtiden blodgivere kan få et slags giverkort, eller “bank-ID” som gjør at de kan gi i alle blodbankene i landet. I forslaget trekker Kjenseth frem behovet for et nasjonalt system for registrering og rekruttering av blodgivere:
– Vi mister mellom 16 000 og 19 000 blodgivere hvert år på grunn av alder, sykdom, flytting og annet, i tillegg til at vi har for få i utgangspunktet. Noen steder tapper man blodgiverne oftere enn anbefalt, for å holde lageret ved like. Det er på høy tid at vi får et felles blodbanksystem hvor bankene snakker sammen, og hvor rekrutteringen får seg et løft, avslutter Kjenseth.