I dag behandlet Stortinget en sak om IKT i skolen der Nybø var saksordfører. I forbindelse med saken har regjeringen varslet at de arbeider med en strategi om temaet. Venstre leverte en rekke forslag i saken, blant annet som innspill til regjeringens arbeid med strategien.
– Digitaliseringen er over oss med full kraft. Det stilles høyere krav og andre krav til oss nå enn det ble gjort før. Digitaliseringen er en viktig del av alle yrker, og det er en viktig del av hverdagslivet. De yrkene som før var manuelle, handler nå om å programmere en datamaskin for å få en robot til å utføre oppgavene. Det som vi før gjorde hjemme, blir mer og mer automatisk – alt fra hvilke alarmsystemer vi har, til lys og varme – alt mulig blir digitalisert og krever andre ting av oss nå enn det gjorde før. Digitale ferdigheter er ikke lenger noe bare noen få trenger, eller bare noen få har, det er noe som er viktig for alle i samfunnet vårt. Det er en realitet som må følges opp i skolen, sa Iselin Nybø i debatten.
Flere av de forslagene Venstre tok opp, handler om digitale læringsmidler og digitale verktøy.
Store forskjeller mellom skolene og på lærernes kompetanse
– Vi vet i dag at det er store forskjeller ute i Skole-Norge når det gjelder tilgang på IKT-utstyr. Mens noen skoler har valgt å satse stort på dette, er det andre skoler vi hører historier fra om at de har et datarom der halvparten av maskinene virker, og elevene har tilgang et par timer i uken. Dermed er det også store forskjeller på hvilket utgangspunkt elevene våre får når det gjelder å tilegne seg kunnskap om dette, sa Nybø.
Venstre forslo blant annet nasjonale krav til minstestandarder for digitale verktøy, og en veiledende norm for IKT-utstyr per elev fordelt på ulike klassetrinn. Venstre foreslo også tiltak for å sikre at lærere, lærerstudenter og skoleledere gis nødvendig IKT-kompetanse, herunder tiltak for å øke den digitale kompetansen i lærerutdanningen.
Utvikling av nye digitale læremidler
Norsk næringsliv er langt fremme i utviklingen av løsninger innenfor «educational technology» (edTech), og Norge har et stort potensial både for næringsutvikling og som foregangsland i digital skole. Det er det viktig å legge til rette for videre, mener Nybø. Samtidig gir svak innkjøpskompetanse og tradisjonelt pregede valg av læremidler krevende vilkår for utviklere av digitale læremidler og læringsressurser.
– Jeg er glad for at komiteen er enig om at det er pedagogiske vurderinger som skal ligge til grunn ved kjøp av læremidler. Det er bekymringsfullt hvis markedsmessige forhold eller NDLA begrenser den pedagogiske valgfriheten, sier Nybø.
Blant forslagene Venstre fremmet, var å opprette en offentlig nasjonal portal for digitale læremidler for norske og utenlandske leverandører som tilfredsstiller bestemte kvalitetskrav, og hvor skolene kan kjøpe digitale læremidler subsidiert gjennom offentlige tilskudd. Vi bad også regjeringen om å sikre at kommunene, den enkelte skole og den enkelte lærer har reell frihet til å velge og prøve ut digitale læringsverktøy i klasserommet.
Venstre forslo også fjerne moms på digitale læremidler slik at disse likestilles med trykte lærebøker. – Nå har vi nylig, på Venstres initiativ, likestilt trykte og digitale nyhetsmedier. Da må lærebøker være neste steg, sier Nybø.
Personvern i en digital skole
– For ikke veldig lenge siden opplevde noen elever i Rogaland at de fikk tilgang til andre elevers brukerkontoer i Itslearning. Denne feilen varte i flere timer. Det viser litt hvordan personvernutfordringene er til stede hele veien. Det er ikke slik at hvis man er elev på en skole, kan man velge om man vil benytte seg av disse digitale verktøyene, eller hvilke plattformer man vil bruke. Vi har et ansvar for at personvernet til elevene blir godt ivaretatt, sier Nybø.
Stortinget vedtok i dag at elevenes personvern og eierskap til personopplysninger skal være godt ivaretatt i møte med en stadig mer digitalisert skolehverdag der sensitiv informasjon, spor og kommunikasjon deles på ulike plattformer.