Digitalt skoleløft
Store deler av det norske samfunnet har i noen grad blitt digitalisert, men mange steder henger skolen etter. Skolen må være i stand til å møte den digitale revolusjonen, for barn og unge som ikke mestrer digitale ferdigheter, risikerer å henge etter på mange samfunnsområder senere i livet.
Venstre vil sørge for at digitalt læremateriell og relevant programvare av høy kvalitet blir tilgjengelig for flere. Lærerne må få muligheten til å tilegne seg god IKT-kompetanse, og den tekniske infrastrukturen må fungere godt på skoler i hele landet.
Digital infrastruktur: Bredbånd og skjermer
Rapporten «Monitor skole 2016» fra Senter for IKT i utdanningen undersøkte skolens digitale tilstand. Den viste at det er store forskjeller mellom skolene når det kommer til hva slags utstyr de har. Hvis pedagoger og elever skal kunne bruke digitale ressurser, må nettilgangen være stabil og ha tilfredsstillende kapasitet. Antallet datamaskiner eller nettbrett må være tilpasset antall elever, og det må være IKT-hjelp på skolen.
Teknologisk kompetanseløft for lærerne
Når skolen digitaliseres settes det også større krav til elevenes kompetanse i nettbruk, kildekritikk og personvern. Lærerutdanningen må reflektere dette.
Ifølge Monitor-rapporten prioriterer omtrent halvparten av skolene i liten eller ingen grad ressurser til kompetanseheving i grunnleggende ferdigheter eller pedagogisk kompetanse i IKT. Skolene varierer også stort i digital modenhet. Enkelte skoler arbeider systematisk med teknologi, mens andre ligger langt bak. Det påpekes at vi ennå ikke ivaretar kompetansemålene i læreplanen, både når det gjelder elevers og læreres kompetanse. Venstre mener at teknologiforståelse må være del av alle lærerutdanningene, inkludert PPU, siden dette vil være viktig i nesten alle fag fremover. Venstre mener også at videreutdanningen for lærere må styrkes på teknologiområdet, og at staten må legge til rette for å heve IKT-kompetansen i skolen.
Lær kidsa koding
Venstre vil styrke barns teknologiforståelse ved å gi dem flere muligheter til å lære programmering. Mennesket må lære seg å styre teknologien, slik at teknologien ikke styrer mennesket. Den nye digitale hverdagen krever at vi forstår hvordan digitale hjelpemidler brukes, men også hvordan de virker og skapes.
Programmering kan brukes i alt fra webdesign og spillutvikling, til å utvikle fremtidens apper og datasystemer. I tillegg er det en effektiv måte å utvikle ferdigheter som logikk og forståelse for språk og matematikk. I dag finnes prøveprosjekter med programmering som valgfag i Norge. Venstre ønsker å gjøre dette til en permanent ordning, slik man har positiv erfaring med internasjonalt.
Venstre foreslår også programmering som obligatorisk fag på prøveskoler, og vil legge bedre til rette for at barn og unge skal kunne få tilbud om programmeringskurs gjennom blant annet bibliotek og kulturskole.
Digitale læremidler er mer enn tekst på skjerm
Framveksten av digitale læremidler skaper nye muligheter for bedre læring og tilpasset opplæring for hver enkelt elev. Norsk næringsliv er langt framme i utviklingen av slike «edtech»-løsninger (educational technology), og Norge har et stort potensiale både for næringsutvikling og som foregangsland i digital skole.
Et mangfold av læremidler
Innkjøp og innføring av digitale verktøy er utfordrende både for kommunene som skoleeiere, rektorer som skoleledere og lærere som pedagoger. Utviklingen går raskt, og mange verktøy kan raskt vise seg utdaterte. Venstre vil opprette en ressursbank og en veileder for kommunenes digitale investeringer.
Dagens monopolsituasjon i læremiddelmarkedet er uheldig. For eksempel er Venstre skeptiske til at det fylkeskommunale Nasjonal digital læringsarena (NDLA), som i hovedsak samler tekst digitalt og i liten grad reflekterer utviklingen av digitale læremidler, er en så dominerende aktør. Det behøves varierte og oppdaterte digitale alternativer.
Venstre vil:
- Sikre at lærere, lærerstudenter og skoleledere gis nødvendig kompetanse gjennom lærerutdanning, inkludert PPU, og videreutdanningsmuligheter.
- Innlemme bruk av IKT i undervisningen i ulike fag i lærerutdanningene.
- Innføre programmering og teknologiforståelse som en del av læreplanen for grunnskolen.
- Legge til rette for samarbeid mellom fagmiljøer som jobber med digital teknologi og skolene, med mål om at det skal eksistere et fagtilbud rundt programmering i skolen.
- Sette krav til minstestandarder for digitale verktøy i skolen.
- Gi kommunene, den enkelte skole og den enkelte lærer frihet til å velge og å prøve ut digitale læringsverktøy i klasserommet.
- Opprette en offentlig nasjonal portal for digitale læremidler fra norske og utenlandske leverandører som tilfredsstiller bestemte kvalitetskrav, der skolene kan kjøpe digitale læremidler fra et mangfold av leverandører, subsidiert gjennom offentlige tilskudd.
- Videreutvikle en nasjonal digital tekst- og undervisningsbank for alle trinn i skolen, der lærere og elever kan finne oppdatert, variert informasjon som dekker aktuelle fag og temaer, gratis tilgjengelig for elevene i digital form.
- Utvikle et nasjonalt system for spredning av beste praksis innen bruk av digitale læremidler og systemer for læringsanalyse i undervisningen.
- Fjerne mva. på digital læremidler slik at disse likestilles med trykte lærebøker.
- Legge til rette for at innovasjon på teknologi og digitale verktøy rettet mot utdanningssektoren kan skje i norsk næringsliv.
- Støtte mer forskning på effekten av digitale pedagogiske verktøy.
Uttalelse fra årsmøtet i Telemark Venstre 11.02.17 Norsjø hotell.