Venstre foreslår en ny ramme for oppgjøret på 625 mill. kroner. Regjeringen foreslo opprinnelig 410 mill. Økningen finansieres med friske budsjettmidler.
I tillegg vil 130 mill. kroner bli fordelt i 2018 fra egenkapitalen i Landbrukets utviklingsfond. Det vil ytterlige styrke Landbrukets inntektsmuligheter i 2018. Venstre foreslår at oppgjøret sendes tilbake til partene med dette som utgangspunkt.
– Det er viktig for Venstre å sikre inntektsutviklingen for bøndene, spesielt de som har små og mellomstore bruk, samtidig som vi er økonomisk ansvarlige. Det oppnår vi med dette forslaget, som vi håper flere kan slutte seg til. Det vil i så fall bli et bedre oppgjør enn 3 av de 4 siste oppgjørene med Sp i regjering, sier Venstreleder Trine Skei Grande.
Innenfor den økte rammen ber Venstre partene prioritere følgende:
- Styrke grunnlaget for beiting på innmark
- Fortsatt stimulere potetspritproduksjon
- Prioritere utviklingsprogrammet for å stimulere tilleggsnæringer/lokalmat og legge til rette for landbruksbasert reiseliv
- Videreføre økologisatsingen
- Gode muligheter for investeringer i bygg og jord
- Intensivere klima- og miljøarbeidet, blant annet ved bruk av mer tre i bygninger og styrking av dreneringsmuligheter
– Venstres forslag gir et godt grunnlag for en god økonomisk utvikling av norsk jordbruk i årene som kommer. Det gir en bedre innretning enn den sentraliseringspolitikken Senterpartiet og Arbeiderpartiet har ønsket. Det ville blitt svært vanskelig å drive landbruk på Vestlandet, Nordland og i fjellbygder om Sp fikk bestemme, og disse partiene har også lagt seg på et uansvarlig nivå i pengebruken, sier Grande.
I samtalene på Stortinget har Venstre vært tydelig på at oppgjøret ikke skal medføre urimelig høye priser for forbruker og har derfor fulgt bøndenes anbefaling når det gjelder målpriser. Bøndenes anbefaling var også lagt til grunn i statens første tilbud. å øke målprisene ville føre til til høyere priser for forbrukerne, og i tillegg medføre overproduksjon som påfører bøndene store ekstra kostnader. Derfor har Venstre ikke ønsket å øke målprisene.
– Venstre ønsker dessuten at kanaliseringspolitikken med utstrakt beitebruk og dyrehold på små- og mellomstore bruk i distrikts-Norge forsterkes. Venstre vil ha en styrking av slike bruk. Det betyr også at matjord og arealer opprettholdes i hele Norge, avslutter Grande.