Nasjonal transportplan ble avgitt av Stortingets transport og kommunikasjonskomité 12 juni. Gjennom forhandlinger med regjeringspartiene har Venstre fått gjennomslag for å bruke en historisk høy andel av investeringsmidlene til jernbanen, hele 45 prosent. Om lag 52 prosent av investeringsmidlene går til klima- og miljøvennlig samferdsel.
– Veisatsningen er også formidabel, og bidrar til økt trafikksikkerhet. Da jeg syklet fra Lindesnes til Nordkapp så jeg hvor stort behov det er for å utbedre landets veier, for å gjøre dem tryggere og mer effektive for folk som skal reise fra et sted til et annet, enten det er med sykkel eller bil, sier Raja.
– Da jeg syklet fra Lindesnes til Nordkapp så jeg hvor stort behov det er for å utbedre landets veier, sier Abid Q. Raja
Realistisk finansiering
Venstre har vært opptatt av at NTP skal være realistisk å gjennomføre med en ansvarlig pengebruk. Alle prosjektene som har i planen en realistisk finansiering basert på departementet/fagetatenes vurderinger av kostnader.
– Jeg er spesielt fornøyd med at vi får fremskyndet Arna-Stanghelle til senest 2022, og det skal jobbes videre med å gjøre det enda raskere. Målet Venstre og KrF har fått regjeringen med oss på, er oppstart i 2021, sier stortingsrepresentant for Hordaland, Terje Breivik.
– I tillegg sørger vi for at E134 Røldal-Seljestad kan startes opp i første del av planperioden med bompenger, sier Breivik.
Toget blir konkurransedyktig
– NTP er en rekordsatsning på jernbanen. Vi fastslår at Indre InterCity skal stå ferdig i 2024 (2026 til Sarpsborg), og sørger for rask fremdrift for de ytre strekningene. Det betyr InterCity til Skien i 2032, og videre til Halden og Lillehammer i 2034. Ringeriksbanen påbegynnes fra 2021, mens ny jernbanetunnel gjennom Oslo kommer i 2032. Sammenkoblingen av Sørlands- og Vestfoldbanen påbegynnes. Det skal også bygges dobbeltspor Arna-Stanghelle, og Trønder- og Meråkerbanen skal elektrifiseres, sier Raja.
– Til sammen er dette den største jernbanesatsingen siden Nordlandsbanen og Bergensbanen ble bygget. I tillegg har vi fått på plass 66 mrd. kr. til kollektivsatsning i byene våre. Det står i skarp kontrast til den forrige transportplanen som de rødgrønne stod bak, der byene i stor grad ble overlatt til seg selv. Nå får byene tvert imot sterk støtte til den viktige jobben de er i gang med. De får dermed mulighet til å bygge ut kollektivtilbudet raskere, slik at folk kommer seg raskere frem og slipper å bruke bilen når de skal til byen, avslutter Raja.