Uttalelse: Norge kan bli best i verden på LHBT-rettigheter

To menn leier hverandre i en park
Foto: iStock

I mai 2017 ble Norge kåret til det nest beste landet i Europa av ILGA-Europe, som jobber med LHBT-personers rettigheter. Arbeidet med den nye diskrimineringsloven, adgangen til kjønnskorrigerende behandling etter selvbestemmelsesprisnippet og handlingsplanen mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk var elementer som sørget for Norges høye plassering. Venstre mener vi kan ta lærdom av rapporten og bli verdens beste land for LHBT-personer.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**

Den årlige rapporten som ble lansert på den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi, 17.mai, konkluderer med at flere av rettighetene og suksessene er sårbare for samfunnsendringer. Det krever politisk mot å kjempe for de rettighetene og de åpne samfunnene som eksisterer. Til tross for dette er det framgang på en rekke nye områder. Frankrike og Norge har åpnet for selvvalgt juridisk kjønn, Italia har åpnet for likekjønnet partnerskap og Malta har forbudt den kontroversielle konversjonsterapien. For Venstre er det viktig at Norge fortsetter å løfte arbeidet med LHBT-personers rettigheter også internasjonalt.

Norge scorer høyt innenfor temaene asyl, familierettigheter og sivilsamfunn, og har mye å være stolt over. Norge har en noe lengre vei å gå mht hatkriminalitet og hatefulle ytringer. Den norske straffeloven omfatter hatefulle ytringer og hatkriminalitet på bakgrunn av homofil legning, men har ikke noe eksplisitt vern mht. kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Oslo Politidistrikt har laget et hefte for bruk i politiet som understreker poenget: «Dette skaper noen utfordringer for politiet fordi straffbare handlinger som er motivert av negative holdninger til homofile vil være hatkrim, mens straffbare handlinger som er motivert av negative holdninger til annerledes kjønnsuttrykk ikke vil være hatkrim».

Stortingsflertallet stemte i vinter ned et forslag om å utrede en tredje kjønnskategori i Norge. Dette ville ha styrket friheten til personer som ikke identifiserer seg som enten mann eller kvinne. Venstre mener at Norge bør åpne for en tredje kjønnskategori.

Offentlig sektor bør gå foran med et godt eksempel og merke toaletter som kjønnsnøytrale i nybygg, samt der det ikke medfører ombyggingskostnader utover ommerking.

Asylsøkere og flyktninger med LHBT+ bakgrunn er en særlig sårbar gruppe. UDI og IMDI må styrke sin kompetanse i møtet med disse menneskene, og det bør i større grad benyttes alternativ mottaksplassering i dialog med kommunene. I valg av bosettingskommune bør det også tas større hensyn til kommunens kapasitet og kompetanse på feltet, samt om det er aktive organisasjoner for LHBT+ i kommunen.

Regjeringen har lagt fram forslag til ny diskrimineringslov for Stortinget. For Venstre er det en forutsetning at loven styrker og ikke svekker det rettslige vernet for LHBT-personer.

Venstre vil:

  • Fortsette å løfte arbeidet med LHBT-personers rettigheter internasjonalt
  • Forby konversjonsterapi som tar sikte på å «omvende» LHBT-personer til heterofili eller et normativt kjønnsuttrykk.
  • Åpne for en tredje kjønnskategori i Norge
  • Inkludere et eksplisitt vern mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet på bakgrunn av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.
  • Styrke LHBT-rettigheter i den nye diskrimineringsloven.

Vedtatt på Venstres landsstyremøte 17.-18. juni 2017

 

Les også: Liberale rettigheter

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**