En usosial ekstraskatt på sparebanker

Carl-Erik Grimstad, Foto: Carl-Otto Kielland

Carl-Erik Grimstad har gjort seg opp noen tanker om den ekstraskatten som sparebanker er blitt påført.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**

I 2017 innførte regjeringen, med støtte fra Arbeiderpartiet, en ekstraskatt for finansnæringen i Norge. Ekstraskatten utgjør fem prosent av lønnsgrunnlaget for norske finansinstitusjoner. Skatten treffer feil, og er i dag et hinder for flere sparebanker i norske distrikter. Grunnen er at bankene må punge ut, ikke på grunn av profitt, men fordi de har investert i ansatte og tjenestetilbud i hele landet. Hvis skatten derimot hadde blitt innrettet annerledes, kunne resultatet blitt et annet.

Målsetningen med denne ekstraskatten er å kompensere for at finansielle tjenester ikke er omfattet av merverdiavgift. Faren ved en slik ekstraskatt er derimot at det ikke er finansinstitusjonene selv som sitter igjen med regningen, men at den i stedet raskt flyttes til kunder og ansatte. At ekstraskatten er knyttet opp mot lønnsgrunnlag, gjør at det straks vil bli mindre lønnsomt å beholde småfilialer utenfor bysentrene. Effekten av dette blir færre arbeidsplasser i distriktene og et dårligere sparebanktilbud for norske distriktskunder.
Effekten av en skatt som er innrettet mot lønnsgrunnlag, heller enn profitt, straffer derfor små og desentraliserte institusjoner, framfor store og sentrale finansaktører. Hadde ekstraskatten derimot blitt innrettet slik at profitt beskattes, ikke lønnsgrunnlag, så ville bildet sett annerledes ut. Da ville det ikke ha noe å si hvor mange ansatte du har, eller hvor stort lønnsgrunnlag finansinstitusjonene opererer med. Resultatet blir en mer sosial skatt.

I dag er ekstraskatten i praksis en særarbeidsgiveravgift på norsk finansnæring. Resultatet av skatten vil bli færre stillinger i norske distrikts-sparebanker, dårligere tjenestetilbud i distriktene, og en styrking av store og mektige finansinstitusjoner på bekostning av de små bankene. I tillegg har utflagging blitt mer attraktivt for en norsk finansnæring under press.

Enkle endringer i ekstraskattens innretning kan endre disse negative effektene. Jeg og Venstre mener disse endringene er overmodne, og håper at de andre borgerlige ser at hvis vi skal ha en ekstrabeskatning av finansnæringen, så bør den ikke gå ut over banktilbudet i distriktene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**