I Østlands-Posten 9. august 2017 kan vi lese at det er planlagt nytt boligfelt ved Brunla. Det står å lese at hele tomta er på ca. 20 dekar og at området inntil nylig har vært båndlagt til jordbruk, men er blitt frigjort til boligformål i kommuneplanen. Igjen opplever vi at matjord nedbygges.
Totalt har Larvik kommune avsatt ca. 45 dekar dyrkbar mark til boliger i Staverns-området. Jeg blir sterkt bekymret da Larvik kommune tydeligvis mener man er nødt å ta matjord for nye boliger. Hvilket grunnlag har man for at behovet for så mye areal til bolig gjør at dyrkbar mark må tas? Hvor er jordverntanken?
Matjord som en gang er lagt under asfalt, gir aldri mer mat. Pr. dags dato er det avsatt ca. 35 dekar ikke dyrkbar mark i området rundt Brunla og Jordet skole til boligformål. Jeg stiller meg spørrende til hvor mye areal kommunen mener de trenger til bolig. Burde ikke disse områdene bygges ut først? I tillegg har Sjøparken regulert klart 31 dekar med bolig som er lagt ut for salg. Det i seg selv sier noe om markedet for nye boliger i området. Da burde de ca. 35 dekar pluss disse 31 holde en stund før matjord må tas.
Vi politikere er valgt til å stå i dilemmaer og ta valg. Mitt valg hadde vært å ikke godkjenne regulering av områder på dyrkbar mark før all ikke dyrkbar jord var tatt. Jeg er glad for at Venstre nå har fått gjennom en nasjonal jordvernstrategi slik at andre arealer må tas enn den som kanskje er lettest og billigst å bygge ut. I lengden blir det dyrt for samfunnet om vi skal dyrke mat på asfalt. Den vurderingen burde planutvalg, formannskap og kommunestyre gjøre før man vedtar nok en asfaltering av matjord. Hvis jeg får sjansen til å fatte vedtak i denne saken, stemmer jeg mot bruk av matjorden på Brunla og inviterer utbyggerne til å regulere ett av de andre områdene i de ca. 35 dekar med ikke-dyrkbar mark.
Magdalena Lindtvedt, Lardal Venstre
Kommende kommunestyrerepresentant i Larvik kommunestyre