NRKs oppslag i dag (6.9.) om utnytting av restmasse fra norske skoger for å produsere annengenerasjons biodrivstoff er oppløftende og positiv. Flytrafikken står på verdensbasis for 23% av CO2-utslippene og all forskning og utvikling som kan bidra til å få fortgang i omleggingen til utslippsfrie fly må oppmuntres og støttes finansielt. Avinors innspill er et ledd i dette. Det statlige luftfartsselskapet kan i virkeligheten være selve driveren i norsk politikk på dette området og signaler derfra om satsing på annengenerasjons biodrivstoff er godt nytt for oss alle.
Likevel er det grunn til å knytte noen tanker til forholdet mellom norsk skogsindustri og drivstoffproduksjonen. Norge eksporterer i dag mellom 3 og 4 millioner m3 trevirke etter at det mest av vår papirindustri er blitt lagt ned innenlands. Dette er en fordummende utvikling, i alle fall miljømessig. Tilveksten i norske skoger er i dag på rundt 25 millioner m3 årlig. Den kunne vært høyere dersom avvirkningen hadde vært større. Landet bruker rett og slett ikke de ressurser som er tilgjengelig. De positive nyhetene er at planer for utnytting av dette potensiale er kommet langt. Jeg skal bruke en Vestfold-bedrift jeg kjenner godt, som eksempel.
Selskapet Biozin As som har sikret råvaretilgang fra norske skoger gjennom sitt morselskap Bergene Holm, har i dag planer klare for å opprette fem fabrikker i norske utkantstrøk som hver vil produsere 120.000 m3 halvfabrikata til drivstoffindustrien. Det dreier seg ikke om å bruke sagtømmer, men biprodukter fra treindustrien, massevirke, energivirke, bark og såkalt grot (grener og topper). Alt trevirke er dessuten like utnyttbart, både bar- og løvtre. Teoretisk sett kunne selskapet, med alle fem fabrikker i virksomhet, produsere en betydelig andel (anslagsvis 25%) av behovet for flydrivstoff i Norge. Når vi tar i betraktning at vi med dagens teknologi (foreløpig?) ikke kan blande inn mer enn ca 30% av biodrivstoff i flybensin, er det dermed snakk om betydelige uutnyttede ressurser.
Biozin har fått svært gode testresultater og trenger nå å ta sitt megaprosjekt ett skritt videre. Det er her statlige finansieringsordninger kommer inn. Det fondet som Avinor-ledelsen nå ser for seg har i lang tid vært tema i deler av det politiske miljøet. Den omtalte flypassasjeravgiften var opprinnelig tenkt å gå inn i en slik ordning, men ble under budsjettforhandlingene på veien fra Venstre til FrP i stedet en nesten rendyrket fiskalavgift, altså et bidrag til å få budsjettet til å gå i balanse. Skal vi få til det grønne skiftet, trenger vi i dag å omdisponere våre avgifter i positiv retning, ikke alene som pisk. Derfor er Avinors tanker verdt å merke seg. Jeg tipper at vi i løpet av svært kort tid vil se dette realisert.
Et viktig skritt på veien er opprettelsen av selskapet Fornybar AS, et Venstre-initiativ, som etableres i Stavanger. Det er nettopp tenkt for å kunne håndtere slike prosjekter. For Biozin og andre som trenger store investeringer for å kunne komme i gang, trenger først og fremst langsiktige rammebetingelser slik at risikoen reduseres for andre, private investorer. Avinor, som selv har betydelige finansielle muskler til rådighet for FoU, burde nå kjenne sin besøkelsestid og støtte opp under de investeringer som gjøres på denne sektoren i Norge.
De fremtidsutsiktene som ligger i produksjon av biodrivstoff basert på trevirke, er mer enn et Kinder-egg: Det vil øke verdien og sikre inntjening for norske skogbønder, det vil opprette arbeidsplasser i norske utkantstrøk der folk bor, øke tilveksten i norske skoger, minimere behovet for eksport av en viktig norsk råvare og det vil plassere oss i den teknologiske verdenstoppen på dette området. Men viktigst av alt vil vi med produksjon av dette (foreløpige) halv-fabrikatet, bidra til å få ned CO2-utslippene i flytrafikken – et viktig ledd i å nå togradersmålet.
Carl-Erik Grimstad
Stortingskandidat for Venstre