En kandidat å samles om

Førstekandidat for Telemark Venstre Eli Taugbøl, Venstre

Forestill deg et stort skip langt ute på havet. Inne sitter representanter fra 28 land og diskuterer diverse handelsavtaler, verdispørsmål, klimatiltak og det er stor enighet om å beholde freden og det gode samarbeidet de har holdt på siden andre verdenskrig. Bak skipet har en liten oppblåsbar gummibåt knytt seg fast i akterenden med tau, slik at den følger skipet, uten noe å si på hvor retningen går. Skipet er EU, gummibåten er den norske EØS-avtalen.

Når viktige avgjørelser skal tas, må norske politikere gå ut av rommet, mens de andre medlemmene treffer avgjørelser. Det beste ville vært om norske folkevalgte kunne være til stede og fremme dine og mine interesser. Lover, regler og direktiver kommer til Norge uten at vi har fått være med på å utforme dem, og dersom vi er uenige kommer vi gjerne to år for seint til diskusjonen.

Blant Telemarks førstekandidater til Stortinget er det kun én som er for et norsk EU-medlemskap. Hun brukte muligheten til å stemme JA for 24 år siden, da 52 prosent stemte mot. Siden har det ikke vært noe nytt valg. Dette betyr at ingen under 41 år har fått være med på å bestemme.

Eli Taugbøl er gründer, gullsmedmester og rektor for Kviteseid kulturskole. Hun stiller som førstekandidat for Venstre i Telemark til årets stortingsvalg. Hun støtter Unge Venstre i deres ønske om en ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap. Eli Taugbøl er en kandidat å samles om.

Vår tids største trussel er de ekstreme klimaendringene som herjer i verden. Hetebølger svir av Sør-Europa, flom drukner store landområder og driver millioner av mennesker på flukt. Det er store konflikter og mange som flykter fra krig, men tre ganger så mange flykter fra miljøkatastrofer, tørke og flom. Videre følger utfordringene med sikkerhet, terrortrussel, migrasjon og fattigdom. Et forpliktende internasjonalt samarbeid er nødvendig for å forhindre at disse problemene går lenger enn de er gått. Internasjonale problemer og utfordringer kan ikke løses på nasjonalt nivå. EU er verdens største bistandsgiver og betaler halvparten av FNs budsjett. Forholdet mellom EU og FN er naturlig, da de arbeider tett sammen for fred, utvikling, menneskerettigheter og løsninger på globale utfordringer.

Donald Trump trakk USA ut av Parisavtalen og for Storbritannia tar Brexit all tid og alle krefter. Dette stiller Norge i en unik posisjon til å komme med nye internasjonale initiativ og ta en lederrolle sammen med Frankrikes Emmanuel Macron og Tysklands Angela Merkel. Det kommer en tid etter oljeeventyret, og det må forberedes så fort som mulig. Troen på evig liv for oljen som vi ser i aggressiv leting i Barentshavet, er ikke noe signal til verden om at Norge tar klima på alvor.

I en verden som utvikler seg i tråd med Paris-målene faller investeringene i fossil energiutvinning, mens de øker på nær sagt alle andre områder. Isolerer du huset ditt, bruker du mindre strøm til oppvarming. Bygger du et vindkraftverk, så trenger du mindre kull. Kjøper du elbil, så trenger du ikke diesel. Motviljen mot å bruke Oljefondet som en aktør i klima- og energiomstillingen må overvinnes. Det er ikke snakk om å dele ut milde gaver, men å gjøre mye mer for å bidra til at kapitalen lettere flyter i riktig retning. Vi må gå fram som et godt eksempel. Bistandsmidler vil aldri kunne gi utviklingsland investeringene som trengs for å få til vekst og utrydde energifattigdom. Det er kommersielle investeringer som må ordne dette. Men det trengs mye politikk for å få det til. Her er det rom for Norge og flere norske initiativ, sammen med EU som er en sterk pådriver i kampen for en verden uten kull og olje. Det handler om å få satt mer av kapitalen i fornuftig arbeid og være klar over at Norges rikdom er basert på eksport av CO2-utslipp. Det må tas på alvor, og vi må se vårt ansvar og være på lag med framtiden.

Etter at det indre markedet ble etablert i 1993 har det blitt verdens største økonomiske enhet. Bare i løpet av de ti første årene bidro markedet til 2,5 millioner nye arbeidsplasser og førte til en velferdsøkning for EUs innbyggere. Norsk næringsliv og EU går hånd i hånd. Over 70 prosent av all norsk eksport går til EU. Samarbeidet på tvers av landegrenser bidrar til å sikre like konkurransevilkår og trygge norske arbeidsplasser og norsk velferd. Den europeiske unionen er derfor den største garantien vi har for vår framtidige økonomi.

Vi må ikke være nærsynte, vi må se mot Europa og verden. Vi må gå i front når det gjelder utvikling og nyskaping, vi må satse på Europa. Fremtiden er i morgen, la oss ta vare på den på best mulig måte. Kloden har vi bare én av, la oss samarbeide om å ta vare på den gjennom økt grønn konkurransekraft og verdiskaping. Gjennom bedre kvalitet i forsking og utdanning. Gjennom en ambisiøs klima- og energipolitikk. Og ikke minst gjennom en helhetlig migrasjonspolitikk. Dette er vesentlig i prosjektet for økt trygghet og sikkerhet. Ta vare på hverandre, gi din stemme til en bedre framtid. Godt valg.

Julie Seland

Telemark Unge Venstre

TA 11.09.2017.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 7 år siden.**