Blågrønn rusreform – hjelp foran straff

Ny ruspolitikk
Etter mange tiår med feilslått ruspolitikk er det på tide med en ny kurs, Venstre

Etter mange tiår med feilslått ruspolitikk er det på tide med en ny kurs. Nå skal brukere møtes med behandling – ikke straff.

Venstre ble en del av den blågrønne regjeringen for å gjøre Norge grønnere, rausere og mer sosialliberalt. Det gjør vi blant annet med en etterlengtet rusreform: Regjeringen vil endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til helsehjelp – etter Portugal-modellen.

De siste tiårs strafferegime har vært feilslått, og det er derfor nødvendig med en modernisering av norsk rusomsorg. Regjeringen vil raskt nedsette et offentlig utvalg som forbereder gjennomføring av reformen. Mens arbeidet pågår skal helsefaglige tiltak og metoder som reaksjon på mindre alvorlige narkotikarelaterte lovbrudd styrkes.

– Vi har jobbet i mange år for en rusreform, nå er den endelig her, sier Carl-Erik Grimstad, helsepolitisk talsmann i Venstre.

Carl-Erik Grimstad

Helsepolitisk talsperson Carl-Erik Grimstad er stolt over den nye rusreformen.

Økt valgfrihet i LAR

Regjeringen forbedrer også rusomsorgen ved å utvide ordningen for substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet, eller legemiddelassistert rehabilitering, kjent som “LAR”. Nå skal folk kunne behandles med flere legemidler enn metadon og buprenorfin (Subutex eller Subuxone). Dette er viktig, fordi et legemiddel kan passe for enkelte, men ikke for alle.

– Vi sørger for økt valgfrihet og skal gjennomføre forsøk med heroinassistert behandling innenfor LAR. Dette har vært etterspurt fra helsepersonell og brukere i lang tid, da systemet har blitt opplevd som for rigid og ikke tilpasset folks faktiske behov, sier helsepolitisk talsperson i Venstre, Grimstad.

Venstre gikk til valg på mer valgfrihet i LAR og å tillate heroinassistert behandling allerede i 2009.

– Dette er et enormt skritt for norsk rusomsorg. LAR-behandlingen har vært praktisert ulikt over hele landet og gitt rom for utstrakt skjønn blant legene. Pasienter som har hatt god virkning av en type legemiddel gjennom mange år, har kunnet mistet dette om de skiftet lege, sier Grimstad. 

Trygge brukerrom

Norge har siden slutten av 1990-tallet ligget på europatoppen i overdosedødsfall. I snitt dør 250 mennesker av overdoser i Norge hvert år. I regjeringsplattformen slås det fast at sprøyterom skal omdøpes til brukerrom og det skal åpnes for å injisere flere stoffer enn heroin.

– Dette er strengt nødvendig, da mange brukere i dag heller injiserer på gaten utenfor brukerrommene når de blir avvist i døren fordi kun heroin har vært tillatt å injisere, sier Grimstad.

Tunge brukere skal få opplæring i overgang fra injisering til mer skånsom bruk, som røyking av heroin. Brukerrommene skal gi rusbrukere som ikke er i stand til å ta i mot behandling et klinisk og trygt alternativ til å sette et skudd i en park og risikere overdose.

– Sprøyterommene i Oslo og Bergen, eller brukerrommene som de jo heter nå, gir folk trygghet og verdighet. Men de virker mot sin hensikt når de må avvise folk i døren. At vi i regjering endelig får tillatt injisering av flere stoffer gjør meg stolt, sier Carl-Erik Grimstad.

Driveren i norsk ruspolitikk

Venstre har i mange år vært tidlig ute med å foreslå endringer som har gjort ruspolitikken i Norge mer human. Enten det gjelder mindre, men viktige satsinger, som domstolsprogram, LASSO-prosjektet eller 24-timers behandlingsgaranti, og nå altså rusreform, valgfrihet i LAR og modernisering av brukerrommene.

Tidligere justisminister Odd Einar Dørum.

Tidligere justisminister Odd Einar Dørum.

Allerede i 2003 ble daværende justisminister Odd Einar Dørum (V) enig med riksadvokaten om at politiet skulle slutte å jage brukere og grave i lommene deres. Det var også justisminister Dørum i Bondevik II-regjeringen som igangsatte forsøk med sprøyterom i Oslo og opprettet narkotikaprogram med domstolsmedvirkning. Disse sørger for at rusavhengige som begår lovbrudd skal kunne skal slippe straff ved å bruke et godt opplagt og  forpliktende hjelpeopplegg der hjelperne kommer til dem.


Den blågrønne regjeringen vil i tillegg:

  • følge opp opptrappingsplanen for tilbudet til rusavhengige, herunder styrke ettervernet  
  • styrke lavterskeltilbud for barn av rusavhengige
  • forsterke samarbeidet med frivillige aktører og sosiale entreprenører. arbeide for å etablere flere avrusingsplasser og styrke tilbudet både før og etter behandlingsopphold
  • styrke tilbudet om avrusing og livsmestring for innsatte i fengsel med narkotikaproblemer.  Sikre at de som er motivert for det, får tilbud om medikamentfri behandling ved rusavhengighet.  
  • etablere flere team rundt brukerne, der både spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester deltar.
  • innføre pakkeforløp for rusbehandling innen 2020 etter mal av pakkeforløp for kreft, der ruspasienter umiddelbart går fra avrusing til behandling
  • styrke forebyggende tiltak mot rusmisbruk overfor barn og ungdom, blant annet gjennom Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) i kommunene
  • etablere flere behandlingsplasser og bedre ettervern for alkoholmisbrukere.  
  • styrke forskningen på rusbruk og behandling, og etablere et nasjonalt kvalitetsregister for spesialisert rusbehandling.