Energisamarbeid bra for klimaet og norske arbeidsplasser

Energisamarbeid er bra for klimaet og norske arbeidsplasser, sier Kjetil Kjenseth.
Energisamarbeid er bra for klimaet og norske arbeidsplasser, sier Kjetil Kjenseth. , Foto: Venstre

Lederen i Stortingets energi- og miljøkomite, Ketil Kjenseth, sier det er viktig med norsk tilslutning til det europeiske energisamarbeidet. – Å si nei er et dramatisk veivalg for norsk energi, vår industri og for klimaet, sier han.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**

Energisamarbeid kan bidra til å kutte klimagassutslippene i Europa, og samtidig gi betydelige gevinster for Norge, understreker Kjenseth.

Stortingets Energi- og miljøkomité skal avgi to av tre innstilinger i saken torsdag 15. mars, mens den siste blir avgitt tirsdag 20. mars etter å ha vært en runde innom Utenrikskomiteen. Debatten og vedtak i saken skjer i Stortinget 22. mars. Venstre støtter det europeiske energisamarbeidet (EUs tredje energimarkedspakke).

– EUs tredje energimarkedspakke sikrer Norge adgang til et voksende eksportmarked og et stabilt krafttilbud her hjemme. Samtidig kan energisamarbeidet bidra til å kutte klimagassutslippene i Europa. Dette er betydelige gevinster for Norge og for klimaet, understreker Kjenseth.

Viktig for Norge

Norge har i dag full tilgang til det europeiske energimarkedet fordi vi har implementert EUs første og andre energimarkedspakke. Vi eksporterer årlig gass til Europa til en verdi av rundt 200 milliarder kroner. Dette er et europeisk energisamarbeid som er viktig for norske bedrifter, norsk eksportindustri og norske arbeidsplasser.

Les også: Fem myter om ACER og kraftmarkedet.

Energisamarbeid bra for klimaet

Kjenseth påpeker at energi- og klimapolitikken i EU har vært svært vellykket. I de FN-ledede klimaforhandlingene har EU forhandlet som én blokk i årevis. EU har hatt høyere mål enn de andre store landene, og presset på for en mer ambisiøs og mer forpliktende avtale.

– Tyskland og andre land i EU skal fase ut og avvikle kull som kraftkilde de neste tiårene. Norge og Norden står klart med et fornybart batteri som store deler av vårt kontinent kan få glede av i form av lavere utslipp, mens Norge får mer igjen i norske kommunekasser og statskassa, sier han.

Norge eier vannkraften

Han er skuffet over at flere partier hevder at dette er å gi bort råderetten over «arvesølvet» vårt (vannkraften) til EU.

– Norge vil fremdeles bestemme over norsk kraft. Norge har i mange år hatt et kraftsamarbeid med landene rundt oss. Dette er samarbeidet har bidratt til å sikre lavere og mere stabil strømpriser for både husholdninger og industri i Norge, sier Kjenseth.

– Omkring 90 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge er offentlig eid. I Norge er det kommunene, fylkeskommunene og staten som eier nesten all vannkraft. Hjemfallsretten ligger fast. EUs tredje energimarkedspakke og ACER berører ikke dette, understreker han.

Dette mener Venstre om: Fornybare kraftressurser

– Norge vil fremdeles bestemme over norsk kraft. Norge har i mange år hatt et kraftsamarbeid med landene rundt oss. Dette er samarbeidet har bidratt til å sikre lavere og mere stabil strømpriser for både husholdninger og industri i Norge, sier Kjenseth. Bilde: Rånåsfoss kraftverk.

Villedende fra Nei til EU

– Når EU går videre med tredje energimarkedspakke, som i stor grad er bygget på den nordiske kraftsamarbeidsmodellen, er det ikke noe alternativ å opprettholde dagens modell. Alle våre naboland implementerer tredje energimarkedspakke, som vil legge rammen for energi- og klimapolitisk samarbeid i Europa. Å tro at EU vil gi oss en gullkantet bilateral avtale for energisamarbeid er en utopi, sier Kjenseth.

Nei til EU har sammen med Senterpartiet drevet en vellykket kampanje mot den tredje energimarkedspakken. Problemet med kampanjen er at den bygger på ren populisme uten hold i argumentasjonen, mener Kjenseth.

– I hovedsak benyttes to argumenter som ikke er sanne. Den første er at en tilslutning til energimarkedspakken vil gi dyrere strøm. Dette finnes det ingen holdbare argumenter for. Det andre argumentet er at vi avgir suverenitet til EU via ACER, byrået for energisamarbeid i Europa, som er en del av den tredje energimarkedspakken. Suverenitetsavståelsen det snakkes om er i verste fall en teoretisk utfordring, sier Kjenseth.

ACER står for Agency for the Cooperation of Energy Regulators, eller EU-byrået for samarbeid mellom energiregulatorer. Og det er dét ACER er, en samarbeidsplattform for energiregulatorer i Europa.

Uansvarlig opposisjon

Kjenseth peker også på at for 191 vannkraftkommuner vil et nei ha store konsekvenser. Både for Norge og EU vil det ha miljømessige og økonomiske konsekvenser, som ingen per i dag har oversikt over. Det vil rett og slett være uansvarlig å sette oss i en slik situasjon.

– Flyten av elektrisk kraft mellom Norge og EU går begge veier. Over tid er det mest eksport fra Norge. For Norge er dette en stor fordel fordi vi de fleste år har kraftoverskudd. Ettersom vi også har mye regulerbar kraft, kan vi selge til gode priser, sier Ketil Kjenseth.

[mc4wp_form id=”200299″]
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**