Uttalelse: Venstre vil ha en skole for framtida

Venstre vil ha en skole for framtida.
Kunnskapsminister Trine Skei Grande (V)., Foto: Mona Lindseth / Venstre

Det borgerlige samarbeidet har gitt Venstre store gjennomslag i skolepolitikken. Tusenvis av lærere har fått etter- og videreutdanning, det stilles høyere krav til hvem som skal få bli lærer, vi har rettet ressursene mot tidlig innsats i skolen, og skolehelsetjenesten har fått et etterlengtet løft.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**

Uttalelse fra Venstres landsmøte 2018.

Venstre mener at nøkkelen til en god skole er å sørge for at man har frihet og spillerom i alle ledd av skolesystemet. Elever er forskjellige. De lærer på ulike måter og har ulike behov. En god skole evner å tilpasse undervisningen for hver enkelt elev og baserer seg på at elevene trenger forskjellige løsninger i skolehverdagen for å utvikle seg. Det er derfor viktig å flytte makt nedover, slik at elever og lærere sammen kan skape verdens beste skole.

Skolehverdagen

Eleven tilbringer store deler av hverdagen sin på skolen. Derfor er det viktig at man har fleksible ordninger som sørger for at skoledagen blir meningsfylt. Eleven skal ha påvirkning på skolehverdagen sin, og skolen bør ta mer hensyn til elevens meninger om egen skolegang. På skolen skal eleven få mulighet til å dyrke sine egne interesser, tilegne seg kunnskap, og rustes for livet videre. Med hensyn til fravær bør skolehelsetjenesten få mulighet til å skrive ut dokumentert fravær.

Yrkesfagene

Kloke og kompetente hoder trengs innen alle yrker og fagområder for å sikre fremtidens velferd, verdiskapning og bærekraft. Derfor vil Venstre styrke fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring og høyere utdanning. Yrkesfagene må synliggjøres i mye større grad, slik at flere ser verdien i å ta et fag- eller svennebrev. Videre må videreutdanningsmuligheter på fagskolenivå synliggjøres. Elever og foresatte har for liten kjennskap til hva det innebærer å velge en yrkesfaglig retning på videregående. Derfor må rådgivertjenesten i ungdomsskolen bedres, og rådgiverutdanningen må styrkes.
Flere må få tilbud om læreplass etter endt fagutdanning, og for de som ikke gjennomfører fagopplæringen, må vi tilby et individuelt utformet kompetansebevis som kan hjelpe eleven til å komme ut i arbeid på tross av manglende fagbrev. På samme måte må studiespesialiserende utdanning sin kontakt og samarbeid med høyskoler, universitet og arbeidsliv styrkes.

Trygge og gode lærere

Trygge og gode lærere er det aller viktigste for elevenes læring, og elever over hele landet trenger kvalifiserte lærere. Lærernormen tar ikke hensyn til elevenes eller skolens resultater, og vi må derfor sikre at ikke normen medfører en tapping av ressurser fra skoler med store utfordringer.
Venstre vet at gode relasjoner mellom lærere og elever er avgjørende for en god skole. Dette er viktig at nye lærere er forberedt på. Det vil derfor være viktig med god og mye praksis. Dette vil også styrke forholdet mellom høgskole og skole, og delingen av erfaringer mellom institusjonene.
Venstre mener at opplæring i og på tegnspråk som førstespråk primært kan tilbys ved skoler og barnehager hvor det eksisterer tegnspråkmiljøer der majoriteten i ens daglige omgangskrets også snakker tegnspråk, og at det ikke er tilstrekkelig å ansette en tolk eller assistent for å oppfylle formålet med opplæring i og på tegnspråk.

Venstre vil:

  • At elevene skal ha større innvirkning over egen skolehverdag.
  • Redusere antall kompetansemål i læreplanene og legge til rette for mer dybdelæring
  • Oppfordre flere ungdomsskoler og videregående skoler å ta i bruk fleksitidsordning
  • La skolehelsetjenesten skrive ut dokumentert fravær
  • Gjøre det enklere å ta privatisteksamen ved å senke eksamensgebyret dersom eksimanden møter opp til eksamen.
  • Gi alle elever som ikke har fullført fagopplæring et individuelt utformet kompetansebevis.
  • At praksisen med narkorazzier på skolens områder skal opphøre.
  • Åpne for flere valgfag på mellomtrinnet, og at skoler selv skal få opprette valgfag.
  • At kommunene i større grad skal prioritere sine ressurser, og ønsker derfor å fjerne lovpålagt krav om leksehjelp.
  • Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, gi bedrifter som tar inn lærlinger større tilskudd og stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anbud.
  • Gi elever som ikke har fullført fagopplæring et individuelt utformet kompetansebevis.
  • Tilby vekslingsmodeller, hvor opplæringen veksler mellom skole og bedrift gjennom hele opplæringsløpet, ved flere skoler.
  • Iverksette en offensiv rekrutteringskampanje rettet mot lærere som i dag er i andre yrker.
  • Øke tilbudet til skolene fra PPT, BUP og andre spesialtjenester.
  • Øke utstyrsstipendet så det bedre gjenspeiler elevenes relle utgifter.
  • Gjøre det enklere å ta påbygg til generell studiekompetanse over 2 år.
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**