Uttalelse: Venstre vil sikre barn og unge med funksjonshemming like muligheter

Foto: iStock

Det er en grunnleggende menneskerettighet ikke å bli diskriminert og å ha lik mulighet til å delta på alle samfunnsarenaer uavhengig av funksjonsevne. Dette er ikke minst viktig for barn og unge. Funksjonshemming oppstår når det er et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming. Det er ikke en individuell egenskap, men et resultat av dårlige løsninger.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**

Uttalelse fra Venstres landsmøte på Jessheim 2018

Gode løsninger, derimot, sikrer barn og unge tett og god faglig oppfølging i skole og barnehage, sikrer tilgjengelighet, og sørger for at den som trenger assistanse selv styrer sin egen hverdag. Dette avhenger av robuste fagmiljøer som respekterer enkeltmenneskets ulike behov når de skal levere tjenester, enten disse leveres av det offentlige eller ulike private aktører. Det avgjørende må være kvaliteten på tjenesten og den enkeltes innflytelse over egen hverdag.

Dessverre har barn og ungdom med funksjonshemming i praksis dårligere muligheter enn andre. NOUen “På lik linje” fra 2016, peker på mange områder der funksjonshemmedes rettigheter ikke ivaretas. Barn og unge med funksjonshemming får ikke opplæring av samme kvalitet som andre, har høyere frafall i videregående skole, og deltar i mindre grad i høyere utdanning og i arbeidslivet. Bare litt over 40 prosent av funksjonshemmede er i jobb, og få er politisk aktive.

Venstre ønsker å styrke lovverket og inkludere funksjonshemmedes rettigheter i Grunnloven. I tillegg må vi prioritere løsninger som sikrer at rettighetene blir gjennomført i praksis. Barnekonvensjonens klageordning er et viktig virkemiddel til å realisere også rettighetene til barn med funksjonshemning. Det er derfor nødvendig at Norge slutter seg til klageordningen. Tilrettelegging i barnehage, skole og arbeidsliv, såvel som i andre offentlige møteplasser, må sørge for at barn og unge med funksjonshemminger får like god opplæring og gis de samme muligheter som andre. Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) er et viktig likestillingsverktøy, og er sentralt for å kunne delta i politikk, kulturliv og andre fritidsinteresser.

Venstre vil:

  • Arbeide for at Norge snarlig ratifiserer Barnekonvensjonens klageordning.
  • Ta FN-konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i lovverket, og nedfelle disse rettighetene i Grunnloven.
  • Jobbe aktivt for robuste kommuner med gode fagmiljøer som kan levere gode nok tjenester og sette enkeltmenneskene i sentrum.
  • Sikre at BPA kan benyttes for de formålene det var ment for, inkludert deltakelse i kulturliv og politikk. Likestillings- og diskrimineringsombudet må få en mer sentral rolle i vurderingene av krav på BPA.
  • Flytte vedtak om BPA til NAV etter modell av funksjonsassistent som bistår i arbeidssituasjoner.
  • Se ulike stønader og stipender opp mot hverandre slik at ungdom med funksjonshemming ikke taper økonomisk på å ta utdanning. Vurdere å øke stipend og lån fra Statens Lånekasse til studenter med funksjonshemming til samme nivå som Ung UFØR.
  • Styrke oppfølging av barn og unge med funksjonshemminger i barnehage, skole og kulturskole. Sikre lik tilgang til undervisning fra utdannede lærere og pedagoger.
  • Styrke seksualundervisningen, og gjøre den relevant for alle elever.
  • Styrke lærerutdannelsen, og etter- og videreutdannelse for lærere, for å styrke læreres kompetanse i klasseledelse, inkludering og tilrettelegging.
  • Sørge for at døve og hørselshemmede barn får tilgang til gode tegnspråkmiljø der de får utviklet sine språkferdigheter.
  • Norsk tegnspråk må innlemmes i den nye stortingsmeldingen om politikk og tiltak overfor nasjonale minoriteter.
  • Gjøre det klart at det ikke er tilstrekkelig å ansette tegnspråktolk eller tegnspråklig assistent for å tilby opplæring i og på norsk tegnspråk.
  • Styrke de få barnehagene og skolene som tilbyr opplæring i og på tegnspråk slik at de også forpliktes til å ha et tegnspråklig miljø hvor blandingsspråk og norsk tale ikke blir for dominerende.
  • At alle nettsider rettet mot allmennheten skal være universelt utformet.
  • At alle nye bygg, anlegg og uteområder skal som hovedregel være universelt utformet. Unntak tillates kun der det kan dokumenteres at formålet om tilgjengelighet er ivaretatt på andre måter, for eksempel studentboiger. Alle undervisningsbygg skal være universelt utformet innen 2027.
  • Sikre minst 400 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i det offentlige. Gi støtte til samarbeid med private bedrifter som gir unge med nedsatt funksjonshemming tilgang til relevante jobber. Styrke ungdomskompetansen i NAV. Arbeide aktivt mot diskriminering i arbeidslivet.
  • Sikre at personens individuelle tjenestebehov er utgangspunkt for tildeling av tjenester, uavhengig av hvor og hvordan man bor.
  • At Husbankens investeringsstøtte også kan tildeles private søkere som har rett til slik støtte
  • At den totale investeringsrammen økes og at tilskuddet til den enkelte søker økes
**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 6 år siden.**