Avtalen omhandler ikke klimatiltak i kvotepliktig sektor, det vil si bl.a. industri og petroleum. Det har ikke vært et mål at meldingen skal være uttømmende på tiltakssiden, målet er å vise at Norge kan oppfylle en EU-forpliktelse, slik at vi kan gå videre og få på plass en avtale med EU så raskt som mulig. Klimapolitikken skal utvikles videre i årene som kommer, og regjeringen vil jevnlig komme tilbake til Stortinget med nye saker som konkretiserer Norges innsats for å kutte våre utslipp og bidra til å nå målene fra Paris-avtalen.
På vei mot EU-avtale
– Forpliktelsen med EU om 40 prosent kutt er viktig fordi det hever gulvet i norsk klimapolitikk. Det betyr at vi har en forutsigbar minimumsforpliktelse frem mot 2030. Det er naturlig å supplere denne minimumsforpliktelsen med egne nasjonale mål, som kan være mer ambisiøse enn avtalen med EU. Det ligger med andre ord ingen begrensninger, verken i denne meldingen eller i avtalen med EU, sier Kjenseth.
Norge har store forpliktelser, mål og ambisjoner i klimapolitikken. Disse er stadfestet gjennom flere klimaforlik i Stortinget, klimaloven, samarbeidet med EU om utslippsreduksjoner fram mot 2030, samt ratifiseringen av Paris-avtalen i 2017. Paris-avtalen stadfester et ambisiøst mål om å holde den globale temperaturøkningen godt under 2 grader, og tilstrebe å begrense den til under 1,5 grad.
Norges nasjonale bidrag etter Paris-avtalen er et innmeldt mål om å redusere utslippene med minst 40 pst. innen 2030. Samtidig har Norge lovfestet, gjennom klimaloven, at vi skal være et lavutslippssamfunn i 2050. For å nå utslippsmålet i 2030 er det behov for et bredt spekter av virkemidler. CO2-avgiften skal brukes som hovedvirkemiddelet for å kutte utslipp i ikke-kvotepliktige sektorer. Partiene er også enige om ta i bruk de såkalte fleksibilitetsmekanismene i en mulig avtale med EU og gjennomføre det norske utslippsmålet så kostnadseffektivt som mulig. Ambisjonen er å ta så mye som mulig av forpliktelsen nasjonalt.
50 prosent kutt i innenlands utslipp fra transport
Transport-sektoren i Norge står for den største andelen utslipp i ikke-kvotepliktig sektor. De fire partiene er enige om at denne sektoren skal kutte hele 50 prosent av sine utslipp innen 2030.
– Ingen andre land fører en mer offensiv politikk enn Norge på nullutslipp fra transport. Vi er verdensledende på salg av elbiler, vi har rekordhøye jernbanebevilgninger og vi har satt av 68 milliarder til grønn transport i storbyområdene. I tillegg leder Norge an i det grønne skiftet i skipsfarten, takket være målrettet politisk satsing, sier Kjenseth.
Ingen andre land fører en mer offensiv politikk enn Norge på nullutslipp fra transport
– Klimastrategien ble lagt frem før Venstre gikk inn i regjering, og Stortingsflertallet er nå enige om at den forsterkes med den klimapolitikken som ligger i Jeløya-plattformen. Det innebærer blant annet at Stortinget hever ambisjonene fra 35 til 50 prosent kutt fra transportsektoren innen 2030, og at så mye som mulig av forpliktelsen skal tas med kutt hjemme, avslutter han.
Høyre, Frp, Venstre og KrF på Stortinget er blitt enige om følgende i behandlingen av Klimastrategien for 2030:
- Regjeringen skal legge frem sektorvise ambisjoner for kutt i klimagassutslippene
- Regjeringens skal utarbeide en plan for fossilfri kollektivtransport innen 2025
- Regjeringen skal innlede et arbeid med en klimaavtale for næringslivet, med tilhørende CO2-fond. Det bør være etablert, notifisert og i operativ drift i god tid før 2020
- 30 prosent av gods som fraktes 300 kilometer skal overføres fra vei til bane og sjø innen 2030
- Avinor skal få i oppdrag å utvikle et program for el-fly på kortbanenettet med tilpasning av infrastruktur og å ta i bruk elektriske fly i rutetrafikk
- Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder, samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene når det er teknisk mulig og senest innen 2026.
- Regjeringen skal iverksette tiltak for å få passasjertransporten på hurtigbåt utslippsfri, basert på hydrogen eller el-batteri teknologi
- Regjeringen skal stille krav til bruk av beste tilgjengelige teknologi på norsk sokkel
- Regjeringen bes om å sikre, gjennom krav og/eller støtteordninger, at fergestrekninger og hurtigbåter på offentlig anbud benytter null- eller lavutslippsteknologi, der det ligger til rette for det
- Regjeringen skal arbeide for en internasjonal standard for, og etablere en strategi, for landstrøm og ladestrøm de største havner og cruisehavnene i Norge innen 2026. Dette inkluderer en felles standard for klima og miljøkrav i norske havner
- Regjeringen skal videreutvikle programmet for grønn skipsfart til å omfatte nullutslipps- og hybridkonsepter for ulike fartøykategorier innen 2030
- Regjeringen skal utrede strengere krav til svartvann- og gråvannsutslipp fra cruiseskip
- Stortinget ber regjeringen vurdere en handlingsplan for å redusere klimagassutslippene med 1 million tonn ved økt produksjon av biogass
- Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med biogassbransjen om å etablere en bransjenorm for biogass for å dokumentere klimanytten av norsk biogass og til bruk for Miljødirektoratet i rapporteringen av biodrivstoff
- Stortinget ber regjeringen om en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer
- Stortinget ber regjeringen ta initiativ til sonderinger med de andre nordiske landene med tanke på en felles nordisk hydrogenstrategi
- Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for at oppdrettsnæringen kan kutte sine klimagassutslipp, og komme tilbake til Stortinget med dette