Mor går hjemme med barnet, far er på jobb. Dette var virkeligheten på 50-tallet, og det er i stor grad også slik moderne familier lever. I hvert fall i barnets første leveår. Norge har en av verdens rauseste velferdsordninger for nybakte foreldre (heldigvis), men altfor mange velger altfor tradisjonelt når de tar ut foreldrepermisjon.
Statistikk fra Norge og naboland viser at far vanligvis ikke tar ut mer permisjon enn det han minimum har krav på, selv om de fleste ønsker det. Mor, derimot, tar vanligvis ut hele sin egen kvote, og hele fellesperioden. Da fedrekvoten ble redusert for noen år siden, førte det umiddelbart til at fedre tok ut mindre permisjon. Det er synd, når vi vet at mange ønsker å tilbringe mer tid sammen med barnet sitt i begynnelsen, og ta mer av omsorgsbyrden. Vi vet at mange fedre føler seg presset, både på hjemmebane og av arbeidsgiver, til å ta ut så lite permisjon som mulig. Derfor ønsker vi å styrke fars rett til å knytte seg til barnet sitt, inntil disse holdningene endres.
Bredt flertall bak tredeling
I sommer ble den tredelte foreldrepermisjonen innført, og alle partiene på Stortinget, unntatt KrF, stemte for. Det er det altså et stort flertall bak. Det bærer ikke nødvendigvis debatten preg av, og de som tar til motmæle har vært flinke til å markere seg. Vi mener at styrking av far og mors egne kvoter er viktig og riktig, både for barnet, foreldrene og for et likestilt samfunn. Tredelingen øker både mamma- og pappakvoten. Ved foreldrepermisjon med hundre prosent lønn får begge rett til nesten fire «egne» måneder sammen med familiens nyeste tilskudd. I tillegg har man en raus fellesperiode, 16 uker familien selv kan velge hvordan de vil fordele. Dersom man tar ut permisjon med åtti prosent lønn, har man enda bedre tid. Styrkingen av hver forelders egen kvote gir både far og mor nok til å bli kjent med barnet på egne premisser, være sammen i hverdagen og knytte selvstendige bånd.
Det likestilte samfunnet kommer ikke av seg selv. Norge har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Vi sliter med å få nok kvinner i de viktigste posisjonene, der beslutningene tas, og vi har for store kjønnsforskjeller. Men dette er strukturer som i stor grad skapes hjemme. Mange av likestillingsskjevhetene vi ser i samfunnet vårt er resultater av holdninger vi har med oss fra vi er små. Dette kan og bør vi endre på, for at barna våre skal få like muligheter, uansett kjønn, i framtida. Dersom mor alltid er hjemme, og far alltid er på jobb, hvor lett er det for datteren å velge helt annerledes når hun en gang får barn? Eller for sønnen, som ønsker å være en god far?
Av og til kan motstemmene få det til å virke som den nye permisjonsordningen er fullstendig urimelig, og ulikt noen andre. Men både i Sverige og på Island er fedrekvoten på 3 måneder. Dette er land vi sammenlikner oss med, som er gode på å anerkjenne fedre som likeverdige omsorgspersoner, og på likestilling.
Plikt til å legge til rette for amming
Et annet argument har vært at tredeling gjør det umulig å følge helsemyndighetenes retningslinjer for amming. Helsedirektoratet anbefaler i dag fullamming i seks måneder. Med den tredelte foreldrepermisjonen har mor mulighet til å være hjemme i seks måneder med lønn enten hun tar ut permisjon med hundre eller åtti prosent lønn. Dersom mor tar ut hele fellesperioden er hun hjemme i litt over seks eller åtte måneder, i tillegg har hun mulighet til å ta ut ferie på fem uker. Samtidig er det slik at tre av fire slutter med fullamming når barnet er fem måneder gammelt.
Selv om mange ammer noen ganger om dagen også lenge etter at barnet er fem eller seks måneder gammelt, er det mulig for de fleste å jobbe likevel. Alle har rett på 1 time betalt ammefri om dagen, og ellers så mye tid som man trenger. Mange arbeidsplasser gir mødre 2 timer betalt ammefri.
Det er klart at amming på enkelte arbeidsplasser er mer utfordrende enn andre. Likevel er det nyttig å huske på at arbeidsgiver har plikt til å legge til rette for at nybakte mødre kan komme tilbake jobb, selv om de fortsatt ammer. Mange må nok i enda større grad bevisstgjøres på dette. Og jo flere ammende kvinner man har som er aktive i yrkeslivet, jo mer vil det tvinge seg fram gode løsninger på dette.
Hovedpoenget er at både fedre og mødre er viktige omsorgspersoner for barnet. Det må de få mulighet til fra begynnelsen av barnets liv. I tillegg må begge kjønn få lik mulighet til å delta i arbeidslivet, selv om man får barn. Det har man ikke i dag, så lenge forventningen er at mor skal være hjemme i ett år per barn, og far bare i noen uker. Å innføre en tredelt foreldrepermisjon gir barna våre like muligheter når de vokser opp, uavhengig av hva slags kjønn de har. Det er helt avgjørende for at de skal få gode liv.
Av Guri Melby (V), stortingsrepresentant og Kari Elisabeth Kaski (SV), stortingsrepresentant
En forkortet versjon av innlegget stod på trykk i Klassekampen lørdag 20. oktober