Året blir liksom ikke det samme uten at rådmannen legger fram et budsjettforslag som nok en gang tar kommunens folkevalgte på senga. Her er det både foreslått skolenedleggelser og høyere priser på kommunale tjenester som folk må betale fra egen lommebok.
Vi går i de samme gamle baner her i Tinn. Istedenfor å ta grep for å styre utviklingen så blir det etterskuddspolitikk av det, mens kommunen ruller tungt videre med et av Norges største kommunebudsjett målt per innbygger.
Vi er nødt til å satse på de unge—på barnehage, på skole, på oppvekst og kulturtilbud og på de som vil etablere seg og stifte familie her. Da må vi se på kvalitet i tjenestene, gode og attraktive lokalmiljø og virkelig satse på utvikling av næring, ikke minst eksisterende næring—og vi må tørre å se mer på samarbeid med andre kommuner for å få ned prisen på tjenestene. Tinn har et stort potensial, men kommunen har grodd fast i gamle vaner.
Einar Økland sa: «Eit menneske er ikkje éin ting, ein er ei lang rekkje av personar i éin person. Ein fornyar seg sjølv heile tida, utan at det tyder at ein ikkje er tru mot seg sjølv.» Det samme gjelder for et sted, for et samfunn og for en kommune.
Marius Skeie
Tinn Venstre
Leserbrev i Rjukan Arbeiderblad 6. november 2018.