Sandefjord har mange store bedrifter og et rikt næringsliv. Men i underskogen av de større aktørene er det mange som viser vilje til å ta sjanser – nye gründerbedrifter startes jevnlig opp. Men hva skal til for å lykkes og hvilke virkemidler er det som må til for at Sandefjord kan bli den mest attraktive gründerkommunen i landet? Dette ønsket Sandefjord Venstre å sette fokus på i sitt åpne møte.
Innledningen til møtet var ved stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad. På kort varsel måtte han steppe inn for nestleder og parlamentarisk leder i Venstre, Terje Brevik. Han «satt fast» i avsluttende regjeringsforhandlinger på Granavolden Gjæstgiveri.
Grimstad kom inn på områder som Venstre og regjeringen allerede gjør for gründerne, men også på områder der de vil forbedre rammebetingelser og ordninger. – Gründere tar stor økonomisk risiko, ja, faktisk på vegne av fellesskapet, sa han blant annet.
I det åpne møtet var det også invitert inn aktører som kommenterte og kom med innspill. Marit Sagen Gogstad (Sandefjord Næringsforening), Jan Erik Hvidsten (næringssjef i Sandefjord kommune) og Camilla B. Johannessen (sosial entreprenør, Café Vintage i Sandefjord). De kom alle med mange interessante og nyttige innspill fra hvert sitt ståsted.
Hvordan få investorer og gründere som passer sammen, til å møtes? Her er det viktig å få fram bredden. Desto flere gründere, desto flere idéer. Viktig å ha et nettverk, noen å snakke med i samme situasjon.
Sosialt entreprenørskap består av mennesker og organisasjoner som jobber med å løse sosiale problemer for framtida. Innovasjonsstøtteordninger burde mer fokusere på støtte til det som er samfunnsmessig viktig og gir et bærekraftig samfunn. Sosiale entreprenører tilbyr tjenester, gir økt inntekt og inkludering av de som står utenfor arbeidslivet. Bør måle i sosialverdi, bærekraftig organisering av samfunnet. Innovasjon Norge må lære seg bærekraftig organisering og å måle disse verdiene.
Vi fikk høre om hva som skal til av støtteordninger for å lykkes. Men i virkemiddeljungelen er det vanskelig å få oversikt. Det er oppstått en egen business for å hjelpe gründere til å søke etableringsstøtte. Det sier litt om hvor komplisert det er. De pengene burde gå til idéen og ikke til business. Samordning og forenkling av skjemaveldet ble derfor både etterspurt og ønskelig.
Møteleder var Kåre Pettersen (V), varaordfører i fylkeskommunen. Blant tilhørerne var det mange som benyttet anledningen til å stille spørsmål og fortelle om egne erfaringer fra egen gründervirksomhet.
Viktig å sikre de sosiale rettigheter ved sykdom, ble nevnt. Ikke nok med at en er syk, men også at det går utover økonomien, kan være en påkjenning.
Innkjøpsordningen bør gjøres noe med. Her kunne det settes en prosent på hvor stor andel av anskaffelser som går utenom anbudskravene. – Hvordan skal samfunnet kjøpe tjenester eller ansette personer med ulike funksjonshindringer for å inkludere og stå for en bærekraftig utvikling? Det burde være flere som kan inkluderes. Stor arbeidskraftreserve blant folk med nedsatt hørsel som burde vært fanget opp mer. Kundene må støtte opp om bedrifter som eksempelvis bedriften som har døve-ansatte. De bidrar i inkluderingsdugnaden.
Carl-Erik Grimstad sa at helsenæring kommer mer og mer. Den vil tiltrekke seg akademiske miljøer/kompetanse fra Univ. i Sør-Øst Norge. Det trengs også innovasjon i offentlig sektor. Han nevnte Fontenehusene som bringer folk med psykiske lidelser sammen –personer som har vært ute av arbeidslivet lenge. – Grimstad mente videre at det var viktig å styrke/utvikle eksisterende ordninger (pre-såkornfond), Kapitalfunn-ordningen og forenkle bruk av crowd funding. En betraktelig forbedring av de sosiale rettigheter for gründere og småbedriftseiere blir viktig. Venstre vil ha fritak for arbeidsgiveravgift for de 5 første ansatte.
Møtet ga mange svar, men brakte også inn nye tanker og perspektiver. Vår tids rockestjerner er gründere, det er dem vi skal dyrke og hylle det de gjør. De drar samfunnet i riktig retning!