Vi har ikke fattige barn. Vi har fattige foreldre. Vi har barn som vokser opp i fattigdom fordi vi som samfunn ikke lykkes med å gi disse barna like muligheter, skriver Camilla Bilstad Johannessen, 3. kandidat på Sandefjord Venstres liste ved kommunevalget.
Camilla skriver om kommunens utfordringer og hva som kan løse dem.
I Sandefjord har vi en vedvarende fattigdomsutfordring. 13,4 prosent av barna som bor i kommunen vår lever i fattigdom (2016). Majoriteten av barna bor i husholdninger der en eller to foreldre er uten jobb. Det betyr foreldre som bekymrer seg for at de ikke kan dekke barnas grunnleggende behov. Som bekymrer seg for barnas helseproblemer, som bekymrer seg for at barna blir mobbet på skolen og at barna ikke kan delta i aktiviteter i fritida og på skolen som andre barn.
Jeg kjenner en gutt som ikke ville spise matpakken på skolen. Han var aldri sulten sa han. Sannheten var at han synes det var flaut hver dag å pakke opp en matpakke uten pålegg. Og jeg kjenner en ung jente som ikke kom på skolen. Grunnen var ikke skulking. Men hun hadde ikke råd til å betale egenandelen hos legen, eller kjøpe de medisinene hun trengte for å bli frisk nok til å følge undervisningen.
Jeg møter mange av familiene i Sandefjord som har lav inntekt. Fattigdom handler om å bo trangt. For barna handler det om å ikke ha besøk av klassekamerater fordi du deler soverom med alle søsknene dine. Eller fordi mamma sover i stua. Jeg husker godt en fire-barns mor som bodde i en liten leilighet der strømmen forsvant midtvinters. Huseieren tok ikke telefonen og alle 5 sov med minusgrader i stua.
Over halvparten av de fattige familiene vi har i Sandefjord får majoriteten av sin inntekt fra offentlige stønader. Det er barn og voksne som lever med stigma knyttet til å ikke føle at man klarer å forsørge seg selv. Det er mammaer og pappaer som er aleneforsørgere, og uansett hvor mye de jobber så har de alltid dårlig råd. Det handler om å klare seg på et eksistens-minimum. Om å aldri ha noe til overs, om å være fattig.
Det var Venstre som i 2013 tok initiativ til å innføre opplevelseskortet i Sandefjord. Vi ønsket å redusere utenforskap og gi alle barn tilgang på fritids og kulturopplevelser. Vi er glad for at denne regjeringen ønsker å videreutvikle dette kortet til å bli en nasjonal ordning. Vi vet at dette virker.
Venstre i regjering har sørget for å innføre gratis barnehage for lavinntektsfamilier, og vi ønsker å gjøre det samme for SFO.
Vi er også opptatt av tidlig innsats i skolen. Vi vil innføre en forsøksordning med gratis skolemat. Vi ønsker å gjøre det samme i SFO.
Sandefjord Venstre er enige med flere andre partier om at man ikke skal trekke barnetrygden fra sosialstønad i fattige barnefamilier.
Men vi må sette andre kluter til enn andre tiltak å heve offentlige stønader. Det å gå fra eksistensminimum til eksistensminimum er ikke en helthetlig løsning. Fattigkasse tankegangen er foreldet. Vi trenger en holdningsendring overfor fattigdom. I respekt for barn og foreldre som lever i fattigdom og utenforskap, med stigma. Vi må organisere oss som samfunn på en måte der flest mulig får mulighet til å bidra med sine ressurser.
Som kommune har vi et ansvar for disse familiene, og vi har alt å vinne på å gi dem likeverdige muligheter. Den aller viktigste innsatsen er kanskje det å sørge for at flest mulig får omsatt sin arbeidskraftressurs. Vi som kommune og lokalsamfunn har alt å vinne på at flest mulig får best mulig forutsetninger for å lykkes. Vi har alt å tape på at vi ikke gjør det.