Er gratis skolemat for alle et riktig og effektivt verktøy mot sosial ulikhet?

Venstre mener det må være opp til den enkelte kommune å vurdere hvordan man sikrer at alle elever har tilgang til minst ett måltid mat i løpet av skoledagen., Foto: iStock/Dannko

Er gratis skolemat for alle riktig verktøy for å utjevne sosiale ulikheter i Indre Østfold kommune? …. «Nei, så enkelt er det ikke», mener Venstres førstekandidat Ingunn Herstad Hensel

Gratis skolemat for alle vil være en veldig stor omstilling for skolene våre, både praktisk, økonomisk, faglig og sosialt.

Det vil også være en større institusjonalisering av familiens ansvar for barnas kosthold.

Indre Østfold Venstre besøker alle 23 skolene denne våren. Det er tidkrevende, men gir oss uvurderlig lokalkunnskap om hvordan det står til på den enkelte skole. Om skolebygg, inventar og utstyr, ansatte, ressurser, elevsammensetning, tradisjoner og mye mer.

✅ Skolene våre er ikke bygget for offentlig skolemat-ordning

Ingen av de 23 skolene i Indre Østfold kommune er bygget med nødvendig varemottak, tørrlager, kjølerom, storkjøkken, kantine og søppelhåndtering for offentlig skolematordning. Det er i dag ikke ressurser ved skolene som kan tilberede, servere og rydde etter et slikt måltid daglig. Timeplanen legger ikke opp til nødvendig lang midtpause.

En slik stor omstilling av skolenes infrastruktur vil kreve store økonomiske midler. Trolig koste betydelig mer enn det smaker. Det vil påvirke skolens evne til å utføre sin kjerneoppgave; formidle kunnskap og gi verktøy for livsmestring for alle elever.

✅ Offentlig skolemat er feil verktøy for utjevning av sosiale ulikheter.

Offentlig skolemat for alle bekjemper ikke fattigdom, det usynliggjør den. Ingen blir mindre fattig av et offentlig måltid gjennom dagen. Mindre fattig blir man av arbeidsdeltakelse, god fysisk og psykisk helse, innenforskap, fullført utdanning, osv.

Altså må man benytte helt andre verktøy enn gratis skolemat for alle for å utjevne sosial ulikhet i samfunnet.

✅ 97 % har med egen matpakke i barneskolen.

Dårlig familieøkonomi er bare unntaksvis årsak til manglende matpakke. I dag har 97 % av elevene ved barneskoletrinnet med egen matpakke. Det er kun 3 % som ikke har med skolemat selv daglig. Det er ikke et utbredt problem problem at elever går sultne gjennom skoledagen. Det er mer utbredt ved ungdomsskoletrinnet. Da skyldes dette gjerne helt andre årsaker enn at brødskuffen hjemme er tom. Feks kan det skyldes et anstrengt eller lite bevisst forhold til kosthold. Samtale med elev og foresatte om sunt kosthold og nødvendighet av matpakke hjelper i de fleste tilfeller. Så lar selvsagt ingen skoler elever sulte – det finnes en nødproviant-skuff på de fleste lærerværelser – med mat for de som har glemt matpakka.

Skal man gi 100 % av elevene et gratis måltid – når behovet gjelder 3 %? Eller er det da mer målrettet å sørge for at de 3 % blir bedre i stand til å ordne dette selv?

✅ Er det et mål at alle skal spise det samme?

Ved å innføre gratis skolemat for alle – vil man ta ut et viktig ansvarsområde fra familiestrukturene. Er det klokt å frata familien ansvaret for en vesentlig del barnas kosthold? Hva vil det gjøre på sikt med familienes eierskap til resten av døgnets måltider? Vil døgnets øvrige måltider vektlegges mindre – dersom barna har spist et varmt måltid på skolen den dagen? Gratis skolemat for alle gir en institusjonaliserings-effekt som vi bør vurdere klokskapen i.

Skolebarns matpakker er forskjellige – og er det i utgangspunktet feil? Noen har middagrester fra dagen før, noen har omhyggelig gjennomtenkte gjennomsunne hel-økologiske matpakker med utskårne agurk-kaniner på toppen. De fleste har et par brødskiver med litt passe apetittelig pålegg. Vi er forskjellige – og spiser forskjellig mat.

✅ Målrettet skolemat som virker

Ved enkelte ungdomsskoler i kommunen tilbys det i dag gratis havregrøt og sosial sammenkomst før skolen starter for de elevene som ønsker. Eller det tilbys gratis taco etter skoletid en dag i uka med leksehjelp for de som har behov for dette. Lavterskeltilbud for barn eller ungdom med litt ekstra behov for voksenkontakt, bistand og gjerne rundt et felles måltid. Andre skoler har et felles varmt måltid i uka og bruker dette som verktøy for elev-voksen-kontakt. Ernærings-aspektet ved skolematen er da underordnet. Og man fratar ikke foreldrene ansvaret for barnas kosthold i det daglige.

Slike tilbud er lokalt tilpasset elevsammensetningen ved den enkelte skole og de behov som finnes der. Slike målrettede og effektive tiltak heier Venstre på – og ønsker at skolene vurderer fortløpende.

✅ Barnevernfaglig personale ved skolene??

– et bedre og mer målrettet verktøy mot sosial ulikhet enn gratis skolemat for alle?

Sosiale utfordringer er et gjennomgående tema i Indre Østfold-skolene. Noen skoler er betydelig mer belastet med sosiale utfordringer enn andre. Venstre ser at enkelte skoler i Indre Østfold burde hatt tilgang på barnevernfaglig personale på huset i heltidsstilling. Som kunne bistått elever, personale og foresatte i spørsmål knyttet til sosiale utfordringer. Spørsmål om familievold, sosial kontroll, mobbing, sosiale medier, fattigdom, foreldrestøtte, osv kunne vært ivaretatt bedre med slik kompetanse på huset. Det kunne spart barnevernet for mange enkeltsaker.

Venstre mener det må være opp til den enkelte kommune å vurdere hvordan man sikrer at alle elever har tilgang til minst ett måltid mat i løpet av skoledagen.

(Vedtatt landsmøtet Stjørdal 2019)

Indre Østfold Venstre vil be skolene våre se på hvordan de best sikrer dette på sin skole ut fra de lokale behov.

Aller enkleste måte å sikre dette på er ved at 97 % fortsatt har med skolematen selv, og lærerværelset har sin nødproviant-skuff for de 3 % som har glemt matpakka. Og at man har samtaler med elever og foresatte om sunt kosthold. Så finnes det et utall andre mulige løsninger – med alt fra tilbud om gratis varm havregrøt om morgenen for de som ønsker det, til store varme fellesmåltider. Her bør skolene selv vurdere lokalt behov, kapasitet, mål og hensikt.

Indre Østfold-skolenes hovedoppgave er dette:

Innen 2030 sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem relevant og reelt læringsutbytte. (FNs bærekraftsmål 4.1)

– den nye kommunen bygges på en grunnmur av FNs bærekraftsmål.

Venstre vil sikre at Indre Østfold-skolene er i stand til å ivareta sin hovedoppgave – sørge for at alle fullfører en utdanning de har bruk for. Da kan ikke hovedfokuset legges til et annet tema som skolemat.

Følg med – Venstre vil løfte ulike skoletema i tiden fremover.

Ingunn Herstad Hensel (Foto: Liv Aarberg, Venstre)

Ingunn Herstad Hensel

Ordførerkandidat Indre Østfold Venstre

https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/awOby5/Aftenposten-mener-Gratis-skolemat-til-alle-er-unodvendig