Til dags dato har jeg ikke opplevd å finne et plagg som leverer på beskrivelsen «one size fits all». Det er av den enkle grunn at det ikke finnes en størrelse som passer alle. Noen er høye, noen er lave, noen er brede, noen er smale. Sånn er verden. Ikke bare rent fysiologisk, men også på alle andre felt.
Vi har ulike interesser, preferanser og forutsetninger i livet. For å gi alle et størst mulig rom for å lykkes, må vi derfor omfavne ulikheter og tilpasse systemet til individet. Ikke motsatt, slik mange ønsker.
Skolen er en største utjevnende faktoren vi har i samfunnet. På skolen møtes alle barn, uansett hvilken bakgrunn de har. Men skolen klarer ikke å jevne ut. Ikke fordi den ikke prøver, men fordi rammene er for rigide. Det er som om noen har trodd at dersom vi stapper alle barn gjennom en smal trakt i 13 år, vil alle komme ut vellykkede. Dette kan ikke fungere. Rett og slett.
Forskjellige krav
Noen barn lærer mye ved å lese bøker, arbeide med ting i det stille og reflektere inne i eget hode. Andre barn lærer mest ved å henge opp ned i et tre mens de observerer insekter. Det ene er ikke riktigere enn det andre. Og de som aller best vet hva som skal til, er de voksne som tilbringer hver dag med disse barna – lærerne.
Lærerne trenger handlingsrom. De trenger frihet til å jobbe på den måten som passer den ulike klassen og den ulike eleven. Læreren må vite at vi stoler på den. At vi har tiltro til at det som kanskje fremstår merkelig sett utenfra, er nettopp det som skal til for at en elev eller klasse skal lære mest og best mulig.
Sist, men ikke minst, må vi åpne opp for alternative skoleløp i normalskolen. Enkeltelever eller grupper av elever kan ha behov for en tilpasning utover det som er mulig inne i klasserommet. Dette kan bety at man tidvis må prioritere voksenressurser på en utradisjonell måte, det kan bety at man skal jobbe tettere med andre faggrupper eller næringsliv allerede i grunnskolen, for å gi elever en meningsfull skolehverdag. Dette handler om tillit til skoleledere som tør å tenke utenfor den tradisjonelle boksen.
Politikken har en oppgave, kun en oppgave. Det er å legge forholdene til rette for at skolen skal kunne gjøre jobben sin. Vi trenger skolebygg som har nok rom til alle klassene. Vi trenger skolebygg med nok gymsalkapasitet, universell utforming, sløydsal og gode utearealer. Vi trenger skolebygg med grupperom, skolebiblioteker, gode IKT-løsninger og arbeidsplasser til lærerne. Og så må vi tørre å satse på spesialskolene. Disse skolene gir ikke bare et godt skoletilbud til en elevgruppe som ellers vil falle utenom i normalskolen, men de besitter også en enorm fagkunnskap som hele kommunen kan dra nytte av.
Klare forventninger
Politikken skal ha klare forventninger til hva skolen skal levere, men vi skal vokte oss vel for å gripe inn i skoledriften med tanker om hvilken pedagogikk som er den rette.
Vi må tørre å stole på at skoleledere, lærere og andre ansatte i skolen vet hva de driver med. Vi må erkjenne at ikke alle er eksperter på skoledrift, selv om vi gikk på skolen en gang i tiden selv. Vi må ha tillit, tillit til at de ansatte i skolen ønsker elevenes beste.
Margrethe Prahl Reusch
Andrekandidat for Lillestrøm Venstre
Innlegget sto på trykk i Romerikes Blad 17.08.2019