– For Venstre er økte avgifter på forurensing, kombinert med skatteletter på andre områder, en bærebjelke i klimapolitikken. Det skal alltid lønne seg å ta grønne valg, og forurensing må koste mer. Økningen i CO2-avgiften er et viktig virkemiddel for å kutte utslipp og Norges klimamål, sier Elvestuen.
Forslaget til avgiftsøkning er en oppfølging av plattformen de fire regjeringspartiene ble enige om på Granavollen i januar. Økningen inkluderer petroleumssektoren. De økte inntektene vil bli brukt til å redusere andre skatter og avgifter.
– Med dette forslaget vil både bedrifter og privatpersoner få et sterkere incentiv for å redusere egne utslipp. Det vil gjøre det mer lønnsomt for bedrifter som har ambisiøse klimamål, og bidra til at vi når Norges klimamål frem mot 2030 og 2050. Dette er et kraftig signal til norsk næringsliv som må kutte utslipp og legge om til nullutslippsløsninger som elektrisitet, hydrogen og biogass. Det er varslet i Granavollen at avgiften skal øke hvert år frem mot 2025, så dette er forutsigbart for næringslivet, fortsetter Elvestuen.
Parisavtalen og Norges klimaavtale med EU innebærer at vi må kutte utslippene våre raskt. Regjeringen mener at EU bør øke sitt 2030-mål fra 40 prosent utslippskutt til 55 prosent. Frem mot 2050, skal norske utslipp kuttes med 90-95 prosent.
– Folk må ta inn over seg at vi skal slutte helt med fossile drivstoff. Fra motorsaga til cruiseskipet. Alt må vekk. Ikke til 2030, men til 2050, sa Elvestuen til Dagbladet i juni.
Fakta om CO2-avgiften:
I 2020-budsjettet foreslår regjeringen å øke det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser med 5 prosent utover prisjustering. Dette er varslet i Granavolden-plattformen. Det nye avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser blir dermed 544 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Regjeringen foreslår også å fjerne det gjenstående fritaket for CO2-avgift på naturgass og LPG til enkelte industriprosesser (blant annet kjemisk reduksjon), samt å øke CO2-avgiften for de næringene som har både kvoteplikt og CO2-avgift. Dette betyr at CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten og CO2-avgiften på innenriks kvotepliktig luftfart også øker med 5 prosent utover prisjustering.
I Granavolden-plattformen varsles det at «økte pumpepriser som følge av (…) økt CO2-avgift på drivstoff ilagt veibruksavgift skal i sin helhet motsvares med reduserte avgiftssatser på drivstoff.» For å motvirke at økt CO2-avgift skal gi økte pumpepriser på drivstoff, foreslås det en tilsvarende reduksjon i veibruksavgiften på drivstoff. Forslaget vil samlet sett ikke påvirke pumpeprisene på drivstoff.
Regjeringens forslag til statsbudsjett legges frem mandag 7. oktober.
Du kan lese oversikten over satsninger i statsbudsjettet som allerede er kjent her: