De to siste årene er også bruken av palmeolje kuttet kraftig, viser statistikk fra Miljødirektoratet.
Kvelte biosatsing i 2009
I 2009 kvelte Senterpartiet og Arbeiderpartiet norskprodusert biodrivstoff allerede ved unnfangelsen. De fjernet avgiftsfordelene på biodiesel, samtidig som de unnlot å stille krav til økt innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel.
– Resultatet ble at all norsk produksjon av biodrivstoff stanset opp. Fredrikstadbedriften Uniol, som hadde et anlegg til 350 millioner kroner og 16 ansatte, ble lagt ned. Norsk produksjon, teknologiutvikling og investering har brukt 10 år på å komme tilbake. Nå gir regjeringspartiene ytterligere forutsigbare rammer for videre satsing på biodrivstoff. Det er godt nytt for klimaet og gir oss nye industrimuligheter i Norge, sier Kjenseth.
Enigheten mellom regjeringspartiene innebærer at innføringen av vegbruksavgift på alt biodrivstoff utsettes til 1. juli 2020. Fra samme tidspunkt skal omsetningskravet for biodrivstoff økes, slik at man opprettholder volumet av biodrivstoff på minst samme nivå som i dag.
Nye krav
– Krav om innblanding av biodrivstoff har vært en viktig bidragsyter til at utslippene fra veitrafikken har gått ned de siste årene. Samtidig skaper det tydelige rammer og forutsigbarhet, og dermed rom for norsk produksjon av biodrivstoff. Nå er det enighet i Stortinget om å forsterke satsingen ytterligere.
Fakta: Omsetningskrav biodrivstoff (Stortinget 29.11.2019)
- Fra 1. januar 2020: Omsetningskrav økes til 20 % i veitransporten.
- Fra 1. juli 2020: Omsetningskrav økes slik at andelen biodrivstoff i 2020 ikke blir lavere enn i 2019
- Såkalt «avansert biodrivstoff» skal telles dobbelt, slik at det alltid lønner seg å velge avansert og klimavennlig biodrivstoff i stedet for drivstoff med palmeolje.
- Omsetningskrav innebærer at en viss andel biodrivstoff tilsettes bensin og diesel ved norske energistasjoner.
- Det stilles miljøkrav til alt biodrivstoff som omsettes innenfor omsetningskravet, mens biodrivstoff som omsettes utenfor ikke har samme krav.
Bort med palmeoljen
Flere aktører er bekymret for innføring av veibruksavgift på biodrivstoff over det såkalte omsetningskravet. De frykter det blir for dyrt med biodrivstoff, og at utslippene derfor vil øke. Samtidig er andre bekymret for økt palmeoljebruk, som for eksempel Regnskogsfondet.
– Stortinget og en rekke miljøorganisasjoner har vært krystallklare på at palmeoljen må bort. Det hjelper ikke om utslippene i Norge går ned, dersom vi hugger regnskog for å lage palmeoljeplantasjer i for eksempel Indonesia, påpeker Kjenseth.
Han slår fast at vedtakene i Stortinget nå bidrar til en rekke gode ting for klimaet, arbeidsplasser og norskprodusert biodrivstoff.
Norsk marked for biodrivstoff
– Det høye omsetningskravet (se faktaboks over) forsikrer oss om at det er et stort norsk marked for biodrivstoff. Dermed stimulerer vi til norskprodusert klimavennlig drivstoff. Samtidig bidrar veibruksavgiften til å unngå at vi igjen øker bruken av palmeolje i biodrivstoff, som Norge har kuttet kraftig de to siste årene, understreker Kjenseth.
Det ble brukt 317 millioner liter biodrivstoff fra palmeolje i 2017 og 93 millioner liter i 2018. Oversikt for 2019 foreligger ikke før i våren 2020, men signaler fra bransjen tyder på at volumene av palmeolje har gått kraftig ned, sannsynligvis mellom 10-40 millioner liter i 2019. Bruken av avansert biodrivstoff øker også kraftig i 2019. Per tredje kvartal 2019 er det omsatt mer avansert biodrivstoff enn i hele 2018 med en økning fra 190 til 223 millioner liter. Dette tilsvarer om lag 7,5 % (uten dobbelttelling) av drivstoffet til veitrafikk og 41 % (uten dobbelttelling) av alt biodrivstoffet som er omsatt hittil i år.