Kjære landsstyre,
Venstres prosjekt har alltid vært å gi mennesker frihet. Frihet til å elske hvem du vil, bo der du vil og lære alt du trenger. Vi dyrker mangfoldet i samfunnet, og arbeider for en grønn vekst som bidrar til å løse klimakrisen uten at folk skal være redde for å miste jobben sin.
Klima
For klimakampen handler først og fremst om frihet. Frihet for mennesker som lever nå, frihet for de som blir født i dag og til neste år, og frihet for de som kommer etter oss.
Når “klimabrøl” blir kåret til årets nyord av språkrådet, er det et uttrykk for det store, folkelige engasjementet som har vokst frem den senere tiden. Og det er ungdom som går i front – det viktigste ordet kunne like gjerne vært “klimastreik”. Hundretusenvis av barn og unge tar til gatene over hele verden, inspirert av Greta Thunbergs store alvor, for å kreve retten til en fremtid. For å kjempe for sin frihet i tiårene som ligger foran oss. Den frihetskampen er også Venstres kamp.
Nå handler det ikke lenger om å unngå at klimaendringer får konsekvenser – det er for sent. Nå handler det om å unngå at konsekvensene blir katastrofale. Vi har fortsatt tid. Men den tiden begynner å bli knapp.
Derfor er vi allerede i gang med å forberede Norges bidrag til klimatoppmøtet i Glasgow til neste år. Det er da alle verdens land skal melde inn sine nye og forsterkede ambisjoner etter Paris-avtalen. Her hjemme er det Ola Elvestuen som skal legge frem Norges plan for å kutte utslippene våre med over halvparten de neste ti årene, og helt ned mot null de neste tretti årene. En plan for grønn vekst som vil kutte utslippene våre, uten at folk skal måtte være redde for å miste jobben av det.
Internasjonalt samarbeid
Fellesnevneren for så godt som alle de store positive utviklingene som har skjedd siden murens fall og den kalde krigen tok slutt, er at det har vært tuftet på internasjonale samarbeid som tok sikte på å løse store utfordringer og gi mennesker frihet i fellesskap. Det er derfor vi kan være optimistiske for fremtiden. Fordi samarbeid fungerer. Men det er også derfor vi har grunn til å være bekymret. Fordi våre internasjonale institusjoner er under sterkt press.
Jeg har vært blant den franske presidenten Emmanuel Macrons største beundrere i Norge. Jeg har heiet på hans reformvilje, hans kompromissløse tro på forskning og kunnskap, hans evne til å gjøre endringer et land trenger for å klare seg i en ny tid. Derfor er det også viktig at jeg sier det høyt når jeg er uenig med ham. Og jeg er veldig uenig i hans utspill om NATO forrige uke.
Det institusjonene vi har bygget opp for å sikre fred og frihet i en mangfoldig verden trenger nå er ikke usikkerhet og angrep. De trenger sterkere forpliktelser, de trenger sterkere støtte og de trenger tillit fra alle oss som er avhengig av dem.
Frihet for alle
Frihet er verdt å kjempe for – overalt og alltid. Mangfoldet i samfunnet vårt er verdt å elske, og selvsagt verdt å kjempe for. Det er nødvendig over hele verden, og noen steder mer enn andre. Men det er også en kamp vi står i her hjemme.
Det er kort tid siden jeg som likestillingsminister varslet at regjeringen vil utrede et forbud mot såkalt homoterapi. Det er et grusomt ord, og likevel et ord som tilslører en enda verre praksis. Det er snakk om forsøk på å endre noe grunnleggende med unge mennesker, ofte mot deres vilje, gjennom skam, skyld og angst. Det er en praksis som ødelegger liv og fratar mennesker frihet. Det er en praksis vi må få slutt på, så fort som bare det.
Regjeringen og Venstre arbeider med store reformer av samfunnet vårt. Blant de største er kommune- og regionreformen – reformer som er laget for å styrke lokaldemokratiet, gi mennesker mer makt og myndighet i sitt nærmiljø og gi bedre velferd og tjenester til barn, unge, eldre, syke og alle andre som trenger at det offentlige stiller opp for dem.
Rusreform
Den reformen som kanskje først og fremst er Venstres hjertebarn, er rusreformen. Det har vært en langvarig kamp, som særlig Unge Venstre har stått i bresjen for, som også handler om å gi mennesker frihet fra uverdige liv.
19. desember skal utvalget som regjeringen har satt ned for å forberede gjennomføringen av rusreformen levere sin rapport. Vi som håper de kommer med noen skikkelig radikale forslag, må være forberedt på at rapporten kommer til å møte motbør fra mange ulike hold. Vi må være forberedt på å kjempe nok en gang, for å gi mennesker som sliter med rus større frihet i sitt eget liv.
Men vi er klare til å gjøre den jobben, fordi vi har gjort det før. Venstre gjorde det da vi innførte barnelovene som sa at barn hadde de samme rettighetene til arv og trygge oppvekstsvilkår, samme om foreldrene deres var gift eller ikke. Vi gjorde det da vi begynte kampen for homofiles rettigheter – først til å ikke bli satt i fengsel, så til å få lov til å gifte seg, og nå i det siste for å slippe å bli utsatt for overgrep forkledd som terapi og sjelesorg.
Statbudsjettet
Denne høsten har vi for første gang på mange år der stortinget har behandlet et statsbudsjett uten at mesteparten av mediedekningen har handlet om hvem som går inn og ut av møterom, når blir de ferdig, hvem må gi seg først? I stedet har det handlet om saker, og vi har fått et tydelig bilde av forskjellene på regjeringen og opposisjonen.
Ap har to hovedkritikker av budsjettet vårt. Det ene er at de er sure for at industrien må betale litt mer Co2-avgift for å få ned utslippene sine. Så er de veldig mot avbyråkratiseringsreformen – men beholder den uendret i sitt alternativ. Ellers er budsjettet deres ingenting annet enn å legge litt mer penger på mange av de tingene vi er i gang med innen klima og miljø og andre viktige områder, og finansiere det med økte skatter på både næringsliv og privatpersoner. Og elbiler. Totalt fantasiløst, og et dårlig bidrag til å løse de store utfordringene vi står overfor.
Senterpartiet vil kutte kollektiv i byene, kutte miljøavgifter og kutte antall kvoteflyktninger vi tar imot. De finansierer det med å la være å være med på det internasjonale samarbeidet næringslivet vårt er helt avhengig av for å få solgt sine produkter. Det er kanskje det minst solidariske budsjettet som er levert på stortinget etter tusenårskiftet.
SV putter riktignok enda mer penger enn Ap på miljøpostene Ola har fått på plass, men de kan gjøre det fordi de øker skattene enda mer. Og det SV overhodet ikke skjønner er hvilken rolle næringslivet må spille for å få til den grønne veksten vi trenger. De foreslår ingen nye tiltak for å kutte utslipp, bortsett fra at de vil at det er vi politikere som skal bestemme hvilke næringer og bransjer som vi mener skal lykkes best.
Nye læreplaner
Grunnen til at Venstre sitter i regjering, er for å gjennomføre endringer som er viktig for menneskers frihet. For å dyrke mangfoldet vi utgjør som mennesker i et samfunn, og sørge for at alle kan delta på like vilkår. For kutte utslipp og sørge for at ungdom som vokser opp i dag skal puste ren luft og få en jobb å gå til. Det er den jobben vi må gjøre hver dag, for å dyrke mangfoldet og skape frihet i alle deler av samfunnet.
En av de største sakene vi har jobbet med i regjering de siste årene, er de nye læreplanene. Det er et enormt omfattende arbeid som er gjort for å ta skolen vår over i en ny tid. Og resultatet er så til de grader i Venstres ånd.
Nå blir det viktigere for skolene å lære elevene om livsmestring, om å lære dem å lære, og å se sammenhengene i både økosystemet og demokratiet vårt. Sånn at vi også skal klare å ta vare på det for fremtiden.
Hovedgrepet i det nye læreplanverket, er nettopp å gi mer frihet til folk. Til lærere, rektorer og elever. Skolene får færre konkrete mål, og et tydeligere forankret oppdrag i å bygge mennesker som igjen skal bygge samfunnet vårt. Lærerne får større frihet til å gjøre det som funker best i akkurat det klasserommet de er i.
Bevar iskanten og Barentshavet Nord
Nå nærmer det seg juleferie for mange av oss, etter noen intense uker med innspurt på Stortinget, i regjeringen og på en lang rekke arbeidsplasser over hele landet. Men allerede rett over nyttår begynner en av vårens største og tyngste jobber for Venstre. Det er jobben for å holde Barensthavet nord fritt for olje.
De faglige innspillene er klare. Det er svært sterke argumenter for å la være å åpne våre nordligste og mest sårbare områder fritt for olje. Det er viktig på grunn av det unike dyrelivet som finnet i Barentshavet og langs iskanten. Det er et økosystem som hele verden er avhengig av og som vi i Norge har ansvaret for å bevare.
Det er viktig på grunn av Norges økonomiske utsikter. Vi er rett og slett for avhengige av olje for å sikre oss skatteinntekter, for avhengige av å selge en vare vi vil at verden skal kjøpe veldig mye mindre av de neste tiårene. Det tar vanligvis ti år fra det gjøres et funn på norsk sokkel til et nytt felt settes i drift. Er det noen her som tror det vil være riktig av Norge å sette masse nye oljefelt i drift i 2030? Oljefelt som må være i virksomhet i 20 – 30 år for å være lønnsomme?
Og det er viktig for å skape en fremtid der de som kommer etter oss skal ha den samme friheten som vi opplever i dag. Det er åpenbart at vi må begynne å forberede oss nå på en fremtid der olje ikke skal være vår viktigste næringsvei. Venstre har skjønt det for lenge siden. Stortingsflertallet har ikke skjønt det ennå. Men det kommer til å skje.
Og nå har pinadø Unge Høyre skjønt det også. Unge Høyre har, helt sikkert under tung innflytelse fra Unge Venstre, tatt opp kampen mot moderpartiet, i den viktigste generasjonskampen vi står i: Kampen for klimaet. Det er støtte som er god å ha for oss i Venstre når vi skal gjennom krevende runder i regjeringen.
For det er krevende å sitte i regjering. Det er mange tøffe kamper, hver eneste dag. Men Venstre vet hva vi kjemper for, vi vet hva vi jobber for. Vi jobber for et mangfoldig samfunn der alle kan være den de vil være. Vi jobber for en grønn vekst som kutter utslipp og skaper nye arbeidsplasser over hele landet. Vi jobber for menneskers frihet. Hver dag, hele året.
Fordi frihet for alle er verdt å kjempe for.