Ungdomskriminaliteten i Oslo: her er tiltakene

Politi Oslo patrulje
Kriminaliteten i Oslo går ned, mens ungdomskriminaliteten går opp. I et møte på Stortinget fikk rtingspolitikerne og representantene fra Oslo Venstre mange gode forslag til politiske tiltak som kan bedre situasjonen., Foto: iStock

Kriminaliteten i Oslo går ned, mens ungdomskriminaliteten går opp. Flere skoler i Oslo opplever problemer knyttet til vold og sosiale problemer. På Stortinget 7. januar ga politiet, en rektor og flere andre nøkkelpersoner sine innspill for å takle problemene.

Bakgrunn

Deltakerne på møtet beskrev en hverdag der flere ungdommer begår mer enn ett lovbrudd. Såkalte gjengangere – personer under 18 år med fire eller flere registrerte lovbrudd på ett år – har økt fra 88 i 2015 til 182 i 2018.

Det ble opplyst om at det per i dag er aktive kriminelle ungdomsgjenger i områdene Furuset, Bogerud, Veitveit, Lambertseter, Romsås, Vestli, Holmlia og Mortensrud. 2020 ble omtalt som «brytningsåret» der man bør ta ekstra tak i problemene for at de ikke skal vokse seg større. Samtidig ble det understreket at Oslo ikke opplever «svenske tilstander» – 97% av ungdommer i Oslo er ikke registrert med kriminalitet.

Sosiale problemer, problemer på skolen og ungdomskriminalitet henger nøye sammen. Før jul var det urovekkende rapporter fra Loftsrud ungdomskole på Mortensrud om slosskamper, utpressing av elever og salg av narkotika. Politiet måtte trå til flere ganger.

Bydel Søndre Nordstrand som sliter med ungdomskriminalitet er også er den bydelen med flest barnevernssaker. Omsorgssvikt og vold i hjemmet øker sjansen for at unge blir kriminelle.

Tiltakene

Møte Stortinget - Ungdomskriminalitet

Abid Raja tok initiativ til møtet, der deltagere fra stortingsgruppen og Oslo Venstre deltok.

Deltagerne på møtet ga stortingspolitikerne og representantene fra Oslo Venstre mange gode forslag til politiske tiltak som kan bedre situasjonen. Spesielt Trond Nilsen, rektor ved Loftsrud ungdomsskole, bidro med løsninger. Han pekte på at nøkkelen er gode relasjoner mellom lærer og elev. Grunnarbeidet for slike gode forhold kan legges av politikerne. Han skisserte opp flere forslag.

Arbeidstidsavtalene for lærerne bør reforhandles slik at lærerne har fast kontortid fra kl. 8-16. Lengre kontortid for lærere vil føre til at de i større grad kan utveksle erfaringer om elevene på skolen og hjelpe hverandre med det sosiale arbeidet.  En slik reforhandling av arbeidsavtalene bør gjøres på noen utvalgte skoler – ikke alle skolene i Oslo. I bytte mot dette og andre forpliktelser må lærerne få høyere lønn.

Skoleåret må forlenges med to uker slik at sommerferien blir kortere. Vårsemesteret bør være en uke lengre og høstsemesteret starte en uke tidligere slik at sommerferien blir seks uker istedenfor åtte. Nilsen forteller om problemfrie ungdom som går ut av 8.klasse og kommer tilbake fra sommerferien dypt involvert i kriminalitet og andre problemer.

Lønnen for lærerne på disse skolene bør økes med 200 000 kroner årlig – spesielt om de to overnevnte tiltakene gjennomføres. En større arbeidsbyrde for lærerne må reflekteres i høyere lønn. I tillegg må lønnen økes for å hindre den høye gjennomstrømningen av lærere som skoler med store utfordringer opplever i dag. Høyere lønn vil også føre til at skolene kan rekruttere bedre lærere.

Det må innføres såkalte «miljøteam» – ansatte som jobber på skolen, fritidsklubben og på fritidsordningene i samme stilling. I dag er det for eksempel slik at fritidsklubben har ansatte i små deltidsstillinger som kun arbeider kl. 7-11 på kveldene. De små stillingene gjør det vanskelig å tiltrekke seg gode miljøarbeidere. Derfor må det innføres 100%-stillinger der de samme personene jobber på skolen, på fritidsklubben og på fritidsordningene, og der de ansatte går på turnusordninger.

Barnevern, PPT og andre etater må ut på skolene. Det må finnes barnevernspedagoger som jobber tettere på elevene. I dag har mange skoler en rutine på å melde ifra til barnevernet heller en gang for mye enn en gang for lite. Når barnevernet går inn for å undersøke en sak kan dette skape konflikter. Om en barnevernspedagog var tilstede på skolen kunne saken undersøkes nærmere før barnevernet offisielt kobles inn.

Det er viktig med god rekruttering av lærere, miljøarbeidere og ansatte på fritidsklubbene. Personene som ansettes må ha kompetanse på det feltet de holder på med. Det finnes eksempler på at gjengmedlemmer søker seg til stillinger på fritidsklubber slik at de enkelt kan rekruttere ungdom til gjenger. Dette må åpenbart unngås.

Vi takker alle deltagerne på møtet – de ga alle gode innspill som skal tas med videre. Fremover vil stortingsgruppen og Oslo Venstre arbeide for at staten og Oslo kommune sammen skal gi skolene i utsatte områder et løft, slik at unge i Oslo får bedre oppvekstmuligheter.