Stortinget vedtar enstemmig kriselov

Featured Video Play Icon
Terje Breivik innlegg i stortingsdebatten om "Koronaloven" (Video: Stortinget.no)

– I en krise som preger alle deler av samfunnet, er det behov for at regjeringen kan handle raskt for å unngå de mest dramatiske konsekvensene av pandemien som har rammet oss. Samtidig har Stortinget blitt enige om begrensninger i kriseloven som sikrer at maktfordelingen mellom regjering og Storting, og ikke minst rettssikkerheten, er godt ivaretatt, sier Venstres parlamentariske leder Terje Breivik.

Kriseloven som alle partiene på Stortinget nå er enig om, gir regjeringen utvidede fullmakter til å utfylle, supplere eller fravike gjeldende lovgivning, så langt det er nødvendig for å begrense smitte og unngå forstyrrelse av normale samfunnsfunksjoner. Det er ikke mulig for regjeringen å fravike grunnloven eller menneskerettighetene.

– Stortingets komité for koronasaker har fått innspill til lovbehandlingen fra de fremste juridiske miljøene i landet. Det har blant annet ført til at vi forkorter lovens virketid til 1 måned, og presiserer at forskrifter som vedtas etter denne loven umiddelbart kan oppheves av et mindretall i Stortinget på 1/3, uten at Stortinget må fysisk møtes for å fatte et slikt vedtak. Vi understreker også at domstolene har anledning til å gripe inn mot forskrifter som blir vedtatt med hjemmel i kriseloven dersom de anses grunnlovsstridige, slik de også har for andre vedtak Stortinget og regjeringen fatter, sier Breivik.

Behov for rask handling

Stortinget har vist seg svært handlingsdyktig i den situasjonen vi nå er i, og vedtak om krisehjelp til blant annet bedrifter og ansatte som blir permittert er blitt fattet i et uvanlig høyt tempo. Regjeringen har også fullmakt til å handle etter smittevernloven, men dette er begrenset til tiltak som går spesifikt ut på å begrense smitte. Regjeringen mener derfor at det er behov for utvidede fullmakter for å håndtere krisen vi står i, noe et enstemmig Storting slutter seg til.

– For Venstre sitter det selvsagt langt inne å rokke ved maktbalansen mellom Stortinget og regjeringen på denne måten. At vi, i likhet med alle opposisjonspartiene, likevel finner det nødvendig, sier mye om situasjonens alvor. Gjennom rask saksbehandling i Stortinget og gode innspill fra jurister og andre eksperter, mener jeg vi har funnet en god balanse mellom behovet for å handle raskt i en høyst unormal situasjon på den ene siden, og de demokratiske grunnprinsippene våre på den andre siden, sier Breivik.

– Alle partier på Stortinget vil følge nøye med på situasjonen ettersom den utvikler seg, og Stortingets kontrollfunksjon ovenfor regjeringen er like viktig i en krise som i mer normale tider. Derfor er jeg glad for at vi har samlet oss på tvers av partiene i et tillitsfullt samarbeid, der vi gir regjeringen handlingsrom til å innføre nødvendige tiltak raskt, uten at Stortinget fraskriver seg retten til å overprøve regjeringen dersom det skulle bli nødvendig, avslutter Breivik.

For Venstre sitter det selvsagt langt inne å rokke ved maktbalansen mellom Stortinget og regjeringen. At et enstemmig storting likevel finner det nødvendig, sier mye om situasjonens alvor.

Terje Breivik

Spørsmål og svar om kriseloven

Hvilke situasjoner kan den nye loven bli tatt i bruk?

Det har hverken Stortinget eller regjeringen full oversikt over ennå, og det er også noe av grunnen til at det trengs et bredt hjemmelsgrunnlag. Så langt har regjeringen identifisert en rekke problemstillinger der ordinær lovgiving trolig står i veien for å håndtere krisen raskt og effektivt. Noen eksempler:

  • Det kommunale selvstyret: Etter kommuneloven må avgrensinger i det lokale selvstyret ha hjemmel i lov. Slik denne situasjonen utvikler seg, kan det bli behov for sterkere statlig styring og koordinering, for å unngå at vedtak fattet i én kommune går utover det nasjonale eller andre kommuners mulighet til å begrense smitte og å holde viktige samfunnsfunksjoner i drift.
  • Tilgang til dagligvarer: For å begrense smittespredning og lette tilgangen til dagligvarer, kan det bli behov for å holde butikker åpne på helligdager.
  • Bruk av arbeidskraft: Det kan oppstå behov for å raskt mobilisere arbeidskraft i ulike sektorer, bruke arbeidskraften fleksibelt og omdisponere dit behovet er størst. Det kan være snakk om utvidet tjenesteplikt eller beordringsadgang innen barnevernet, omdisponering av statlig ansatte fra en etat til en annen eller lemping på reglene for arbeidstid per uke eller arbeid på helligdager. I slike tilfeller slås det fast at partene i arbeidslivet skal konsulteres.

Hvorfor kan ikke Stortinget behandle slike saker på vanlig måte?

Det korte svaret er tidsnød. Selv om Stortinget kutter ned saksbehandlingstiden og gjør ting så raskt som overhodet mulig, kan likevel regjeringen operere langt raskere. Å vedta lover i Stortinget tar minimum 4 dager med første- og andregangsbehandling. Det kan også være at Stortinget ikke er samlet og derfor må kalles inn til ekstraordinære møte, med den tidsbruken det medfører. I motsetning til Stortinget, kan regjeringen holde ekstraordinære møter i statsråd på svært kort varsel.

Kan regjeringen nå gjøre hva den vil?

Nei. Loven er tydelig avgrenset mot tiltak som skal avbøte den konkrete Covid-19-situasjonen. Stortinget vedtar også klare føringer, særlig når det gjelder mindretallsrettigheter, involvering av partene i arbeidslivet, og ikke minst respekt for den uavhengige stillingen til enkelte sentrale etater, som domstolene og påtalemyndighetene. Alt av det vi kjenner som sentrale rettsstatsgarantier og liberale rettigheter vil ligge fast.

Forskrifter gitt med hjemmel i koronaloven kan videre ikke bryte med viktige garantier som følger av Grunnloven og menneskerettighetene. Det gjelder for eksempel ytringsfriheten, vern mot tilbakevirkende kraft, eiendomsretten, personvernet, rettferdig rettergang og forbud mot tvangsarbeid. Den viktigste garantien for Stortinget og forholdet mellom statsmaktene ligger i mindretallsvernet: Et mindretall på 1/3 av Stortingets representanter kan når som helst foreslå å reversere alle forskrifter regjeringen vedtar. I så fall vil forskriftene regjeringen har vedtatt bli opphevet, og en må eventuelt finne vanlig flertall i Stortinget for å gjennomføre de nødvendige lovendringene.

Hvordan kan Venstre støtte dette?

Dette er en krevende sak for alle med en liberal ryggmargsrefleks og respekt for den normale arbeidsdelingen mellom statsmaktene. I den alvorlige situasjonen landet står i mener vi likevel at dette er en kriseordning det er behov for, som lar seg forsvare prinsipielt og som ikke gir regjeringen større myndighet enn det som er nødvendig for å håndtere situasjonen. Med forsvarlige mindretalsrettigheter og demokratiske garantier, og ettersom det er snakk om en midlertidig lov med kort varighet, stiller vi oss bak lovforslaget med de endringer som Stortinget har kommet frem til.