Mardøla 50 år: 18 viktige vassdrag vernet

Odd Einar Dørum
Odd Einar Dørum, Foto: Randi Gerd Øverland

– Fredelige demonstrasjoner fører ikke alltid til endringen man ønsker. Men det fører ofte noe godt med seg. Det ser vi 50 år senere med en rekke vernede vassdrag, sier Venstres Odd Einar Dørum.

Denne sommeren er det 50 år siden Mardøla-aksjonen. I dag markeres dette i Eikesdal grendahus, og Dørum er på plass. Han understreker at aksjonene i 1970 har ført til varige endringer og forståelse for verdien av norsk natur.

I siste utgave av Magasinet Natur & Miljø fra Naturvernforbundet roses regjeringen og Venstres innsats for vern av vassdrag.

I siste utgave av Magasinet Natur & Miljø fra Naturvernforbundet roses regjeringen og Venstres innsats for vern av vassdrag. Faksimile: Natur & Miljø 2020

En rekke vernede vassdrag

I siste utgave av Magasinet Natur & Miljø fra Naturvernforbundet roses regjeringen og Venstres innsats for vern av vassdrag. Magasinet slår fast at når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye.

– Ganske fantastisk egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg til Natur & Miljø.

I 2013 utarbeidet Naturvernforbundet et hefte med 12 prioriterte vassdrag som må tas vare på. Syv år senere er 8 av disse reddet.

– Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen var viktig i dette arbeidet. Han har holdt fokuset hele veien, og kjempet for vassdragsnaturen internt i regjeringen, sier Flatberg til magasinet.

Varig vern av Øystesevassdraget

Øystesevassdraget vernet

Foto: Bergen og Hordaland Turlag / Natalie Hermansen

Øystesevassdraget er ett av vassdragene Venstre har sloss for lenge. I en uttalelse fra landsstyret i 2009 og i Stortingets behandling av Verneplanen for vassdrag, slo partiet fast at Øystesevassdraget må vernes. Den rødgrønne regjeringen var ikke enig.

Etter forslag fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen ble Øystesevassdraget varig vernet 12. mars 2019. Dette ble enstemmig vedtatt i Stortinget.

– Det er ikke hver dag man kan feire utelukkende positive naturvernsaker. Det er første gang på ti år at et vassdrag får varig vern. Tusen takk for innsatsen, sa Elvestuen da vedtaket var et faktum.

Mardøla ga resultater

Odd Einar Dørum ledet Unge Venstre i 1970 da han deltok i Mardøla-aksjonen.

– Jeg var med å kjempe mot en utbygging der ikke-voldelig sivil ulydighet for første gang ble tatt i bruk. Sammen med andre demonstranter tapte vi kampen mot utbygging av Mardalsfossen. Men aksjonen startet et løp som endte med Samlet plan for vassdrag. Målet var: En samlet, nasjonal forvaltning av alle landets vassdrag.

– I dag skulle jeg gjerne skulle sett at Mardalsfossen fikk springe fritt nedover fjellsiden i Eikesdalen hele året. Men resultatet mange år senere, ikke minst med Venstre i regjering, viser at vi klarer det vi ikke klarte i 1970. Vi verner viktige naturverdier og vassdrag i norsk natur, avslutter Dørum.

Oversikt: Vern av vassdrag

Ifølge Miljødirektoratet er 389 vassdrag vernet i Norge siden 1973. Dette er blant vassdragene som er vernet i senere tid.

  • Oterholtfossen i Bøelva, Bø, Telemark
  • Turrelva, Tromsø, Troms
  • Vigdøla, Jostedalen, Sogn
  • Garbergelva, Selbu, Trøndelag
  • Øystesevassdraget, Hardanger
  • Opo, Odda, Hardanger
  • Dalelva/Rullestadjuvet, Etne, Sunnhordland
  • Gjengedalselva, Gloppen, Nordfjord
  • Langedalselva, Hellesylt, Sunnmøre
  • Vinda, Øystre Slidre, Valdres
  • Skurvedalsåna, Lysefjorden, Rogaland
  • Trongfossen, Namsskogan, Trøndelag
  • Einunna, Folldal, Innlandet
  • Messingåga, Rana, Nordland
  • Nundalselvi, Årdal, Sogn
  • Hovda, Åmot/Stor-Elvdal, Innlandet
  • Eima, Geilo, Hallingdal
  • Breimselva, Gloppen, Nordfjord