Les debattinnlegg på Dagbladets nettsider
I Dagbladets nettutgave 16. desember gjengis noen oppsiktsvekkende uttalelser fra advokat Marius Emberland, ansatt hos regjeringsadvokaten. I et foredrag i november for en forsamling av psykologer, som påtar seg oppdrag som sakkyndige i barnevernssaker, skal han ha hevdet at Norge vil tape alle de resterende 30 barnevernssakene som ligger til behandling i Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Utsagnet framstår ikke akkurat som forbilledlig advokatetikk, men det er ikke mitt anliggende i dette tilfellet.
Jeg reagerer først og fremst, med vantro, på at Emberland også skal ha kritisert EMD for å være usaklig og useriøs i de krav domstolene stiller til norsk barnevern.
Fra Dagbladets reportasje gjengis følgende sitat fra Emberlands foredrag: «Det går nesten ikke an å oppfylle de kravene EMD selv stiller, fordi hvis alt er på plass ut fra de kriteriene de selv har satt, så er det uansett ikke bra nok, for da er det noe annet de tar det på. Og hvis det ikke er noe de kan ta det på, så konstruerer de ting de kan ta det på, fordi de ønsker å komme til den konklusjonen at det er noe galt med den norske barnevernspraksisen.»
Ved første øyekast tenkte jeg at advokat Emberland, som har ført en rekke av barnevernssakene i EMD på statens vegne, måtte være feilsitert. Men på konkret spørsmål fra Dagbladet, konfrontert med sitatene, gjentar han at EMD i noen av sakene uttaler seg «mer kritisk om norsk barnevern enn det synes å være grunnlag for, og oppstiller så strenge krav at de i praksis kan være vanskelig å oppfylle». Dette er oppsiktsvekkende og opprørende. Unektelig minner det også om en «dårlig taper»-holdning fra regjeringsadvokaten.
Men verre enn som så: Det er rett og slett kjettersk tale fra et hold man skulle forvente større faglig kyndighet. Desto viktigere blir det å tilbakevise vranglæren. Blir dette stående uimotsagt, kan uttalelsene gjenopplive og oppildne de sterke kreftene som har motsatt seg nødvendige forbedringer i norsk barnevern. Mange av oss håpet nå at de var nedkjempet.
EMD er den fremste autoritet og fortolker i Europa av menneskerettighetenes innhold og praksis, herunder den sentrale bestemmelsen i menneskerettskonvensjonen artikkel 8 om retten til respekt for sitt familieliv. EMD har ikke konstruert noen særlig krav for Norge, men anvendt bestemmelsen på de konkrete sakene domstolen har hatt til behandling. EMDs forståelse av bestemmelsen har vært konsistent i mange år, og burde ikke ha kommet som noen overraskelse på regjeringsadvokaten. Emberland vet dessuten utmerket godt at vår egen Høyesterett i etterkant av dommene i EMD, nærmere bestemt 27. mars 2020, avsa tre dommer i barnevernssaker. I disse dommene sluttet Høyesterett seg enstemmig til alle de fortolkninger EMD hadde foretatt. Høyesterett brukte så sine egne dommer til å ta et generaloppgjør med dagens praksis i det norske barnevernet.
Det er tankevekkende at Høyesterett fastslår at det er ingen motsetning mellom norsk rett og menneskerettskonvensjonen. Det er ikke nødvendig å endre lovene for å være i samsvar med EMDs konklusjoner. Men det er nødvendig å endre viktige deler i det norske barnevernet sin praksis. Det må derfor være god grunn til å spørre advokat Marius Emberland om han også mener at vår egen Høyesterett «konstruerer ting» for å ta barnevernet?
Heldigvis er dommene i EMD og Høyesterett, i motsetning til advokat Emberlands foredrag, autoritative rettskilder. Så til tross for dette opprøret fra en representant for myndighetene, har verken Norge eller barnevernet noe valg nå. Behovet for endringer i barnevernets praksis er veldokumentert og prekært. I hovedsak handler disse behov om:
- Ta inn over seg at barns rett til familieliv står like sterkt som foreldrenes rett til familieliv.
- Bedre faglig kompetanse, både i form av dypere faglig innsikt og en systematisk opplæring i flerkulturell forståelse.
- Bedre etiske, menneskelige, personlige holdninger.
- Bedre rettssikkerhet for de barn og familier som kommer i kontakt med barnevernet.
Geir Kjell Andersland, advokat