På den internasjonale kvinnedagen, 8. mars, har regjeringen gitt Straffelovrådet i oppgave å gjennomgå straffelovens bestemmelser om seksuelle krenkelser og voldtekt.
Straffelovrådet skal særlig se på om Norge bør innføre en samtykkebasert voldtektslovgivning, hvor manglende samtykke til seksuell omgang utgjør det sentrale vilkåret for straff.
Å innføre et samtykkebegrep i voldtektslovgivningen vil styrke rettssikkerheten til ofrene.
– Å innføre et samtykkebegrep i voldtektslovgivningen vil styrke rettssikkerheten til ofrene. Dette har vært en viktig sak for Venstre, sier justispolitisk talsperson og stortingsrepresentant Solveig Schytz i Venstre.
Venstres landsstyre gikk i oktober 2020 inn for å innføre en samtykkelov.
Utdatert voldtektsbestemmelse
Etter dagens straffelov kan ikke overgrep etterforskes som voldtekt uten at trusler eller vold er involvert, eller at offeret var ute av stand til å motsette seg handlingen. Lovteksten sier ingenting om at man må samtykke til den seksuelle handlingen.
– I dag er ikke mangel på samtykke tilstrekkelig for å etterforske og straffe voldtekter. Det strider mot samfunnets syn på voldtekt. Sex skal alltid være frivillig, og det bør lovverket vårt gjenspeile, sier Schytz.
Voldtektslovgivningen i Norge ble sist endret for 20 år siden. Schytz mener voldtektsbestemmelsen kan være utdatert.
– I løpet av 20 år har det skjedd mye med vår forståelse av seksuell vold og overgrep. #metoo-bevegelsen ville vært utenkelig for bare få år siden. Samfunnsutviklingen tilsier at det er på tide å oppdatere hvordan voldtekt behandles i straffeloven.
Én av ti kvinner opplever voldtekt
Schytz peker på at vold og overgrep er et omfattende samfunnsproblem, og at kvinner rammes i vesentlig større grad enn menn. Ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2014 har nesten hver tiende kvinne i Norge vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Mørketallene er antakeligvis store.
– Kun én av ti anmelder forholdet, og hver tredje voldtektsutsatt har aldri snakket om overgrepet med noen andre. Med en samtykkelov kan vi forhåpentligvis også fjerne noe av tabuet og skammen forbundet med voldtekt, sier Schytz.
Kun én av ti anmelder forholdet, og hver tredje voldtektsutsatt har aldri snakket om overgrepet med noen andre. Med en samtykkelov kan vi forhåpentligvis også fjerne noe av tabuet og skammen forbundet med voldtekt.
Det er kjent at mange kvinner fryser til eller blir handlingslammet mens overgrepet foregår, som NRK-dokumentaren Innafor har beskrevet. Schytz tror en samtykkelov kan være et viktig signal i det forebyggende arbeidet mot voldtekt.
– Lover og regler inngår i et samspill med holdninger i samfunnet. Når loven sier at nei betyr nei, vil det også bidra til at flere er bevisste på å få samtykke, sier Schytz.
Schytz er fornøyd med at Straffelovrådet skal peke på mangler ved gjeldende regulering og foreslå endringer som gir en mer hensiktsmessig utforming av de enkelte bestemmelsene. Hun mener dagens grenser er uklare, og håper på en tydeligere avgrensning mellom de ulike straffebudene for seksuelle krenkelser.
– Vi trenger en bred gjennomgang
Reglene om voldtekt inngår i et system av flere regler om seksuelle krenkelser, som samlet sett skal gi den enkelte beskyttelse om seksuelle overgrep. I tillegg til lovverket i seg selv, er rettergangen i voldtektssaker ofte begrenset.
Riksadvokaten har flere ganger kritisert politiet for etterforskningen av voldtekter.
– En samtykkelov vil ikke løse alt, men det er et viktig steg på veien. Vi trenger en bred gjennomgang av hvordan vi håndterer voldtekt. Venstre mener at det bør det settes ned et nytt utvalg for å gå igjennom hjelpetilbudet for voldtektsofre og se nærmere på politietterforskningen av voldtektssaker, sier Schytz.
Venstre mener at det bør det settes ned et nytt utvalg for å gå igjennom hjelpetilbudet for voldtektsofre og se nærmere på politietterforskningen av voldtektssaker.
Ser til andre nordiske land
Straffelovrådet skal også se til den internasjonale utviklingen i retning av å tillegge manglende samtykke større vekt ved utformingen av definisjonen av voldtekt.
Både Danmark og Sverige har den siste tiden innført en form for samtykkelov i sin voldtektslovgivning. Antall domfellelser i Sverige har økt med 75 prosent fra 2017 til 2019, viser en undersøkelse.
– På grunn av kravet til samtykke etterforskes flere saker. I tillegg har fokus på tiltaltes handlinger endret seg. Med svensk samtykkelov blir den antatte gjerningspersonen i større grad spurt om vedkommende faktisk forsikret seg om at fornærmede hadde gitt samtykke til sex, sier Schytz.
Straffelovrådet skal levere rapporten sin innen 15. desember 2021.